PER NYHOLM

Det hellige kollegium er ikke lengre en eksklusiv klubb av italienske prelater, bistått av enkelte franskmenn, tyskere, spaniere, et par nordamerikanere og en søramerikaner.

Det gir muligheter for at den neste paven kan bli en søramerikaner eller en asiat. Det er også dem som mener at kardinal Francis Arinze av Nigeria har gode muligheter for å bli valgt.

Johannes Paul II rakk i sin lange regjeringstid — den lengste i det 20. århundre - å utpeke 119 av kirkens i alt 183 kardinaler. Av disse er et halvt hundre over 80 år og derfor utelukket av konklavet, som skal velge den nye paven.

De resterende 133 deler i mange henseende den nå avdøde pavens konservative syn på dogmene, hans sosiale engasjement på vegne av de fattige og hans begeistring for misjonen.

Det kan vise retningen konklavets deltakere vil slå inn på. Men andre kvaliteter blir tatt i betraktning. Hvordan fører den nye mannen seg? Kan han kommunisere med troende og ikke-troende? Er han respektert av sine kolleger? Tror de han er i stand til å mestre de utfordringene kirken står overfor i første fase av det tredje årtusen?

Globalt trossamfunn

Kardinalene, som skal velge den nye paven, kommer fra over 50 land. Romerkirken med en milliard troende fra Filippinene og Kina over India og den arabiske verden til Europa, Amerika og Oseania er et globalt trossamfunn, ikke som tidligere en europeisk kirke.

Den største gruppen av katolikker finnes i Latin-Amerika, og mange mener at tiden nærmer seg for en latinamerikansk pave. De peker på Mexicos kardinal Norberto Rivera Carrera, som i tillegg glimrer med sin «ungdom» - 59 år.

En annen latinamerikaner, som anses som valgbar er kardinal Oscar Andres Rodrigues Maradiaga av Honduras. Denne 60-årige kirkemannen har sin bakgrunn i prestegjerningen. Han taler den tredje verdens sak, og han taler godt.

Den tredje verden

Italienerne utgjør stadig konklavets største enkeltgruppe, bestående av 24 kardinaler. De vil likevel neppe stemme samlet. Etter italienerne kommer nordamerikanerne, som i det siste har mistet terreng som følge av en serie sex-skandaler i USA.

Kan de 27 latinamerikanske kardinalene holde sammen, blir det ikke lett å komme utenom dem. Slutter afrikanerne og asiatene seg til dem, vil den tredje verden stå veldig sterkt.

Likevel er det stadig slik at europeerne og nordamerikanerne kontrollerer over halvparten av stemmene. De har en utmerket kandidat i Genovas 67-årige kardinal Dionigi Tettamanzi.

Man sier i Roma at en religiøs pave følges av en politisk pave og omvendt. Det så en i 1978 da den milde, smilende Johannes Paul I trådte i stedet for den svært politiske Paul VI. Men Johannes Paul rakk bare å være pave i 33 dager. Så fulgte - 16. oktober 1978 - den nå avdøde polske paven, som må betegnes som både sterkt religiøs og sterkt politisk.

Blomster til legen

Andre sier at kardinalene vil peke på en forsiktig liberalist etter alle årene med den stridbare Wojtyla - og sannsynligvis på en italiener etter kirkens første eksperiment med en utlending siden Hadrian VI (1522-1523), en hollender hvis aktelse blant romerne var så dårlig at de sendte legen hans blomster ved meddelelsen om hans død.

Ledende vatikanister fremhever at kardinalene har det med å overraske både seg selv og sine omgivelser.

Anses en kardinal eller annen kirkemann for valgbar i konklavet, omtales han som «papabile» - ofte av sine fiender, idet en slik omtale antas å skade ham. Likevel hender det at en papabile blir valgt, i nyere tid for eksempel Eugenio Pacelli (Pius XII, 1939-58), en stor diplomat og Tysklands-ekspert, som kardinalene pekte på under inntrykk av den begynnende verdenskrig.

Fra den tredje verden

En pave fra den tredje verden er ikke utelukket. Over 40 prosent av konklavets medlemmer kommer fra Afrika, Asia, Latin-Amerika og Oseania. De kunne peke på en latinamerikaner eller på kardinal Arinze, som leder det pavelige konsilium for dialog med andre trosretninger, og som bedre enn de fleste vet hva som rører seg i den tredje verden, kirkens viktigste misjonsmark.

Arinze er 69 år og utgått av Ibo-stammen, hvor han ble oppdratt som animist inntil sin dåp i en alder av ni år. Det sies om ham at han er moderat, ved utmerket helse og en glimrende tennisspiller.

I så fall ville Arinze bli den første svarte pave i Romerkirkens 2000-årige historie og bekrefte at denne kirken følger med tiden.

<b>FØRSTE SVARTE PAVE:</b> Kardinal Francis Arinze av Nigeria (69), fra Ibostammen, kan bli den første, svarte pave.<p/> FOTO: TONY GENTILE, REUTERS