Hemmelige prisavtaler førte til at norske spillentusiaster måtte betale mye mer for Nintendos "Super-Mario"-spill og "GameBoy"-konsoller enn det eksempelvis briter gjorde, ifølge EU-kommisjonen.

EU-kommissær Mario Monti, kjent som politikkens "Super-Mario" for sin knallharde konkurransepolitikk, krever at den japanske spillgiganten og sju av selskapets europeiske distributører betaler til sammen 1,3 milliarder norske kroner til EU-kassa.

EU-kommisjonen har avslørt at det fra 1991 til 1998 forelå hemmelige prisavtaler som forpliktet selskapets distributører til å hindre parallelleksport fra ett distribusjonsområde til et annet.

Ved å stanse parallelleksport av spill og konsoller fra lavprisland til høykostland, ble prisene holdt kunstig høyt oppe, mener Kommisjonen.

Under Nintendos ledelse arbeidet selskapene intenst for å spore opp alle kilder til parallellimport, og distributører som ikke samarbeidet, kunne bli straffet med boikott.

40 prosent dyrere

Den svenske distributøren av Nintendo, Bergsala AB, er ilagt en bot på 10 millioner kroner av EU-kommisjonen. Bergsala hadde generalagenturet for spillene også i Norge fram til forrige årsskifte.

EU-kommisjonens undersøkelse for perioden 1991-1998 viser at prisene på Nintendo varierte voldsomt innenfor det indre marked. Storbritannia var billigst. Svensker betalte 40 prosent mer for spill og konsoller enn briter gjorde. Spill var opptil 65 prosent dyrere i Tyskland og Nederland, og 67 prosent dyrere i Spania.

EU-kommisjonens undersøkelse viser ikke tall for Norge, men norske forbrukere har betalt mye mer enn svensker, fordi det i tillegg ble ilagt toll på varene inn i Norge, får NTB opplyst hos den norske Nintendo-importøren, Unsaco.

Klager til EF-domstolen

— Hvert år bruker europeiske familier store beløp på videospill. De har rett til å kjøpe spill og konsoller til den laveste prisen markedet kan tilby, og vi tolererer ikke hemmelige avtaler som holde prisene kunstig høye, sa Mario Montis talskvinne Amelia Torres på en pressekonferanse i Brussel onsdag.

Nintendo har godtatt at EUs konkurranseregler ble brutt fram til 1998, men vil likevel klage til EF-domstolen på grunn av det høye nivået på boten.

Nintendo hadde en vekst på 10 prosent i fjor og er verdens nest største spillprodusent. Selskapets hjemmekonsoll GameCube utkjemper nå en priskrig med Microsofts Xbox og Sonys PlayStation2.

Fjerde største EU-bot

Nintendos andel av EU-boten er på 1,1 milliarder norske kroner. Det er den fjerde største bot som kommisjonen noen gang har ilagt en virksomhet for brudd på EUs konkurranseregler.

(NTB)