Den sørkoreanske studentaktivisten Lee Jong-Ok (25) ble arrestert mens han løp maraton. Grunnen var at han hadde demonstrert mot USA og opponert mot Sør-Koreas nasjonale sikkerhetslov. Lee drev kampanje mot USAs politikk og talte for gjenforening med Nord-Korea.

Ifølge Amnesty International ble minst ni medlemmer av studentorganisasjonen Hanchongryun arrestert i august i fjor, beskyldt for antistatlig organisasjonsvirksomhet og for å lovprise Nord-Korea.

Studenter blir fengslet for det som i demokratiske land blir regnet for legitim politisk aktivitet.

Ubehagelig

Lee har nettopp sluppet ut av fengselet, to måneder etter at han ble arrestert. «Velkommen hjem, leder, du har hatt det tøft, vi er glad i deg».

Medstudentene i studentorganisasjonen ved College of Humanities ved Chosan University i Kwangju hyller sin leder som en helt. Studentkontoret er pyntet med ballonger og velkomstbannere, og Lee får håndtrykk og klemmer. Gjensynet er hjertelig og varmt. Han vil ikke si så mye om fengselsoppholdet.

— Det var selvsagt ubehagelig å sitte i fengsel, men forholdene er bedre enn før, sier han til BT. Uten amerikanere

Lee er en stabeis. Han har vært i fengsel to ganger. Han er radikal og involvert i den politisk aktive koreanske studentorganisasjonen Hanchongryun, en organisasjon som er på kant med Sør-Koreas strenge antikommunistiske lovgivning. 25-årige Lee mener at Nord- og Sør-Korea vil kunne klare en gjenforening uten å ha de nær 40.000 amerikanske soldatene på koreansk jord. Etter 2. verdenskrig delte supermaktene Sovjet og USA Korea i en kommunistisk og en kapitalistisk del.

I 1950 ble Sør-Korea angrepet av Nord-Korea, sør slo tilbake angrepene fra nord med hjelp fra USA og FN. Landet ble delt ved den 38 breddegrad, da våpenhvilen ble inngått i i 1953. Der står troppene mot hverandre i dag. I teorien er landene i krig.

Barriere mellom brødre

Unge Lee fører sin egen kamp. Han forberedte en stor kampanje og ble arrestert.

— Jeg demonstrerte for å få amerikanske soldater bort fra koreansk jord og protesterte mot den nasjonale sikkerhetslovgivningen, loven er en barriere mellom koreanerne, for ett Korea, mener litteraturstudenten.

25-åringen er ikke alene, han representerer en ikke uvanlig situasjon. Ifølge studentene har sju andre politisk engasjerte studenter ved Chosan University blitt hentet inn av politiet den senere tid.

Tøffe forhold

Vladimir Tikhonov, førsteamanuesis i østasiatisk og koreansk historie ved Universitet i Oslo, beskriver forholdene for studentaktivister i Sør Korea som svært tøffe.

— Politiet og etterretningstjenesten har utrolig nøye overblikk med studentaktivistene, de vet hvor de beveger seg, de leser e-posten deres og telefoner blir tappet. Jeg så det selv i Korea, politiet vet alt om ofrene sine, til og med om vennene deres. Mishandling av dem som arresteres under Den nasjonale sikkerhestloven er vanlig, hevder Tikhonov.

Den nasjonale sikkerhetslovgivningen har eksistert helt siden 1948 og slår ned på alt som kan forstås som kommunistisk ideologi og propaganda. I praksis lammer den politisk venstresiden fullstendig.

Menneskerettighetssituasjonen i Sør-Korea er i stor grad knytt opp mot loven.

Kim Dae-Jung lovet så sent som under fredsprisutdelingen i fjor at han ville prøve å få endret loven, men han har møtt motstand i de konservative opposisjonspartiene

Karrieren på spill

Lee Jong-Ok setter trolig karrieremulighetene på spill med sine politiske aktiviteter.

-Jeg blir neppe offentlig tjenestemann, og regjeringen anmoder selskaper om ikke å ansette sånne som meg. Men dette er ikke noe offer for meg, det er troen min, sier han.

Chosan University i millionbyen Kwangju er et av Sør-Koreas største med 26.000 studenter. Overalt på universitetsområdet henger bannere med politiske budskap. Mange protesterer mot USAs angrep på Afghanistan: «USA, stopp krigen. Den løser ikke terroren, men er en del av den».

— Vi synes ikke noe om USAs engasjement i Afghanistan, det er imperialisme, mener filosofistudent Rye Chul-Won (24) og koreanskstudent Kim Myung-Hee (22). Begge vil også ha de amerikanske styrkene vekk fra koreansk jord.

Demokratibevegelsen

Kwangju i Cholla-provinsen er på mange måter hovedsetet for demokratibevegelsen i Sør-Korea. I det berømte 18. mai-opprøret i 1980 ble tusenvis av mennesker som demonstrerte for demokratisk utvikling slått tilbake av det daværende militærregimet. På gravplassen utenfor byen minnes de falne. Utstillingen viser gruoppvekkende og sterke bilder av mennesker som ble lemlestet eller drept under hendelsene i 1980.

Fredsprisvinner Kim Dae-Jung sto selv sentralt i demokratibevegelsen og ble dømt til døden for sin kamp.

Kim har mange tilhengere i sin egen region og får støtte for sin forsoningspolitikk overfor Nord-Korea. Men mange av studentene er i dag kritiske til presidenten.

Går gjerne i fengsel

— Ære være Kim for det han har gjort og at han fikk fredsprisen, men politikken han fører i dag er ikke for folket, men for å beholde makten, mener Rye Chul-Won.

Lee Jong-Ok mener kampen for menneskerettigheter er kommet i skyggen nå.

Han nekter å gi opp retten til å ytre sine politiske meninger.

— Jeg går gjerne i fengsel igjen, sier han. Rye Chul-Won, Lees kollega, laster ned en side på nettet. På dataskjermen åpenbarer sterke scener seg. De levende bildene viser en horde politifolk gå til aksjon ved kontoret til Daewoos fagforening. Fagforeningsmedlemmer blir banket og arrestert.

Rye ser alvorlig på oss, uten å si et ord.

fakta/ den nasjonale sikkerhetslov

Loven ble innført i 1948. Den forbyr politisk aktivitet som kan forstås som kommunistisk ideologi og propaganda. Den gir vidt rom for å dømme personer som tilber eller sympatiserer med fienden, Nord-Korea.

VELKOMMEN, KJÆRE LEDER: Studentaktivistene Rye Chul-Won og Kim Myung-Hee ved Chosan University i Kwangju forebereder Lee Jong-OKs løslatelse etter to måneders fengeselsopphold. Med svære bannere hilses studentlederen velkommen.
FOTO: RUNE SÆVIG