Det sier professor Leiv K. Sydnes ved Kjemisk Institutt, UiB, om hva som kan ha forårsaket den mystiske sykdommen blant skolebarn i landsbyer utenfor Tsjetsjenias hovedstad Grozny.

Sydnes er med i ledelsen av Den internasjonale kjemiske union (IUPAC) og arbeider for tiden med revisjon av konvensjonen om forbud mot kjemiske våpen.

Bergens Tidende har bedt Sydnes om å studere rapportene om de syke barna. Han har også lest utdraget av Raftopris-vinner Lidia Jusupovas bokmanuskript som forteller om hvordan de som oppholdt seg i et tilfluktsrom, inkludert henne selv, ble syke.

— Symptomene taler seg for seg. De kan tilbakeføres til kjemiske forbindelser. Det er neppe det som defineres som stridsgass, men trolig andre kjemikalier med sterke giftvirkninger. De kan være nærmest for hyllevare å regne, selv om man i Norge og mange andre land må ha spesiell tillatelse for å kjøpe dem. Men vi kan ikke utelukke at selv folk med tillatelse kan ha til hensikt å bruke kjemikaliene ulovlig. Det er antakelig ikke uten grunn at flere som er arrestert for mistanke om terrorisme de senere årene, har studert kjemi, sier han.

— Det kan altså dreie seg om kjemikalier som er lovlige etter konvensjonens definisjon?

— De står kanskje ikke på listen over ulovlige kjemikalier. Men samtidig trekker konvensjonen en grense: Det er ikke lov å bruke kjemikalier for å skade noen. I den forbindelse kan det jo være på sin plass å minne om at stridsgassene har sprunget ut av en industri som utviklet og laget landbrukskjemikalier, sier professor Leiv K. Sydnes.