Samtidig som Kongressen i USA nok en gang skulle behandle den amerikanske krisepakken, ble nyheten om at Frankrike ønsker seg noe lignende for Europa lekket ut til internasjonale nyhetsbyråer onsdag kveld.

Ifølge anonyme, europeiske myndighetskilder vil Frankrike lørdag foreslå at det legges fram en europeisk redningsplan på 300 milliarder euro, nesten 2.500 milliarder kroner.

Forslaget skal ifølge kildene bli lagt fram på et toppmøte mellom Europas G8-land, EU-kommisjonen og Den europeiske sentralbanken (ECB), men vil møte hard motbør.

Hensikten med redningspakken skal være å hindre at europeiske banker går over ende.

Tyskland uenig

– Tyske myndigheter er helt uenige i disse planene, het det i en uttalelse fra det tyske finansdepartementet onsdag kveld.

Tidligere på dagen gjorde forbundskansler Angela Merkel det klart at hun er motstander av blankosjekker til skakkjørte finanskonsern.

Samtidig er det fortsatt uklart om britenes statsminister Gordon Brown akter å delta på lørdagens møte.

EU-kommisjonens president José Manuel Barroso sier på sin side at han jobber tett med Frankrikes president Nicolas Sarkozy fram mot møtet.

Barroso gjorde det onsdag klart at han mener bankkrisen må lede til strengere overvåking av det europeiske finansmarkedet.

– Vi trenger en ytterligere styrking av overvåkingen på det europeiske nivået, sa Barroso på en pressekonferanse i Brussel onsdag.

Skal granskes

Barroso avviste samtidig et forslag fra fransk hold om at EU burde lette på konkurransereglene når det gjelder de forskjellige redningsaksjonene som er satt i gang innen bankvesenet.

Isteden lovet både han og konkurransekommissær Neelie Kroes at alle aksjonene vil bli gått nøye etter i sømmene, for å vurdere om de kan stride med EUs statsstøtteregler. Særlig irske myndigheters pengegaranti overfor innskudd i landets største banker vil bli undersøkt nøye.

Brown uttrykte onsdag misnøye med den irske planen, ettersom den vil gi de irske bankene en åpenbar fordel i et europeisk marked med mange usikre bankkunder. Allerede opplever britiske banker kundeflukt over til sine irske konkurrenter.

– Storbritannia ønsker at Irland ser nøye på sin garanti overfor alle innskudd i irske banker for å være sikker på at den er i tråd med europeisk konkurranselovgivning, sa han.

Proteksjonisme

Både Barroso og Kroes advarte på sin side nasjonale myndigheter mot å ta ensidige beslutninger som kunne føre til proteksjonisme.

– Jeg ber på det sterkeste regjeringene om ikke å sette i gang ensidige tiltak, men å legge fram for Kommisjonen problemene som man ønsker å løse ved statsstøtte, sa Kroes.

Kommisjonen la onsdag samtidig fram forslag til nye og strengere regler til kapitalkrav i europeiske banker.

Dette arbeidet ble satt i gang etter at finansuroen brøt ut i fjor. EUs kommissær for det indre marked, Charlie McCreevy, understreket under framleggelsen i Brussel at forslagene ikke vil kunne møte alle utfordringene de siste ukenes bankras har ført med seg.

Vil endre bransjen

Blant forslagene er regler som vil pålegge videreselgere av lån å ta på seg deler av risikoen for lånene, minst 5 prosent.

– Dette vil endre måten man tenker på innenfor dette området, sa McCreevy.

Spredningen av råtne lån i stadig nye og kompliserte innpakninger er den grunnleggende årsaken til finanskrisen verden nå er inne i, og McCreevy mener kravet vil kunne motvirke den slags virksomhet.

Kommisjonen vil også tvinge bankene til å binde opp mer kapital for å øke bufferen sin. Den vil også ha restriksjoner på hvor mye en bank kan låne ut til en enkelt aktør.

ARGUSØYNE: Konkurransekommissær Neelie Kroes varsler at EU vil granske de statlige redningsaksjonene i den europeiske banksektoren nøye.
THIERRY ROGE
FRYKT I EUROPA: Turbulensen i finansmarkedene har ført til mye neglebiting for aksjemeglere i Frankfurt og andre steder den siste tiden. Krisen, som denne uken for alvor har rammet Europa, har ført til massive statlige inngrep i en rekke europeiske land for å redde skakkjørte banker.
KAI PFAFFENBACH