Da den norske forsvarsministeren og hennes NATO-kolleger kom hit til Sevilla i går, fikk de på bordet en revidert liste over hva NATOs nye øverstkommanderende, Bantz Craddock, mener trengs i Afghanistan.

Generalen vil gå mye hardere frem mot opprørerne enn det har vært gjort hittil, både i sør og i grenseområdene mot Pakistan i øst. Slik vil han hindre Taliban i å bruke våren og sommeren til å bite seg fast og vinne styrke. Craddock har bedt om tre og en halv ekstra bataljon — mer enn 2000 mann - til krigføringen. I tillegg kommer om lag 3000 ekstra briter og amerikanere som han alt har fått lovnad om.

Verste siden 2001

Anne-Grete Strøm-Erichsen ville i går ikke svare på om hun mener Norge bør bidra til denne økede militære innsatsen. Men tausheten kommer ikke av at hun tviler på om amerikanske Craddocks planer er fornuftige.

— Vi må ha tillit til at NATO er i stand til å vurdere behovene på bakken. Og selve ISAF-konseptet ligger fast. Dette er ikke en offensiv operasjon, men en stabiliseringsoperasjon, sier Strøm-Erichsen.

Samtidig innrømmer hun at balansegangen for de militære er vanskelig.

Fjoråret var det blodigste i Afghanistan siden invasjonen i 2001. 140 selvmordsbombere slo til, over 4000 ble drept, og NATO frykter at det kan bli enda blodigere i år.

SV står på sitt

Ifølge Craddock er bare 86 prosent av NATOs behov i Afghanistan oppfylt. Til å lede krigen på bakken har han satt en annen amerikaner, general Dan McNeill.

SVs nestleder, Audun Lysbakken, sa i går at partiet ikke vil sende flere soldater fordi de militære aksjonene kan ramme sivilbefolkningen.

— Det stemmer at sivile rammes noen ganger. Men jeg skal love deg at sivilbefolkningen også rammes av selvmordsbombere eller bomber i veikanten. Det rammer voldsomt, sier statsråd Strøm-Erichsen.