Den britiske menneskerettighetsgruppe Statewatch mener at nesten halvparten av de 57 tiltakene EU-lederne i går kveld dels vedtok, dels besluttet å jobbe videre med knapt har noe med kampen mot terrorisme å gjøre.

«Overvåkingssamfunn»

I en undersøkelse offentliggjort før gårsdagens møte, medgir Statewatch at EU har behov for å skjerpe kampen mot terrorisme. Men kun 30 av de 57 tiltakene EU-lederne hadde på bordet kan forsvares i lys av dette behovet, mener de britiske aktivistene.

27 tiltak har «lite eller ingenting» med kamp mot terrorismen å gjøre. Derimot kan de brukes til å skape et generelt overvåkingssamfunn, til politisk og sosial kontroll av hele befolkningen. Et «storebror»-ser-deg-samfunn.

Statewatch mener en generell adgang til å overvåke telefonsamtaler, mobiltelefonsamtaler, e-post og annen kommunikasjon er blant de tvilsomme grepene. Muligheten til full kontroll av hvem som reiser ut og inn av EU, samt registrering av fingeravtrykkene til hele befolkningen er andre eksempler.

Beskytte borgerne

Men EUs ledelse avviste bekymringene. Irlands statsminister Bertie Ahern, Unionens øverste leder dette halvåret, forsikret at demokratiet, individets retter og forholdet til internasjonale lover slett ikke var glemt i iveren etter å erklære terroristene full krig.

— Vi skal ta alle slike hensyn, sa Ahern på en pressekonferanse i går kveld.

— Men vi som sitter i EUs høyeste embeter har plikt til å gjøre alt vi kan for å beskytte våre borgere. Terroristene truer ikke bare menneskeliv, men også EUs grunnleggende verdier, la iren til.

Felles arrestordre

Ahern understreket at de fleste tiltakene i «terrorpakken» er vedtatt før, nemlig etter angrepene på World Trade Center 11. september 2001. Bombene i Madrid 11. mars har bare fått landene til å forstå at nå må ting settes ut i livet.

Som eksempel fremhevet Bertie Ahern at landene nå har gitt konkrete løfter om å iverksette vedtaket om en felles arrestordre, gyldig i hele EU-området. Mens det før var uhyre vanskelig å få fremdrift, har så godt som alle nå konkret lovet å iverksette tiltaket, de fleste alt i år.

«Terrorsjefen»

Et nytt grep var å utnevne nederlenderen Gijs de Vries til en ny post som koordinator av EU-landenes antiterrorinnsats. De Vries får en liten stab og skal primært samordne og være pådriver.

Han blir underordnet EUs sikkerhetspolitiske koordinator Javier Solana, som i går kveld forsikret at nå skulle det jobbes systematisk.

— Vi skal sammen gjøre alt vi kan for å få til et tettest mulig samarbeid om etterretning innenfor de rammene som gjelder, sa Solana.

De nevnte rammene er at det foreløpig ikke finnes noe flertall for et «europeisk CIA», slik enkelte foreslo. Men Solana sa at mye kunne oppnås også med å ha en mer aktiv oppfølging av landene, for å forsikre om at informasjon utveksles og vedtak iverksettes.

Solana og de Vries vil legge frem mer detaljerte planer på EU-toppmøtet i juni.

Norge vil være med

Norge jobber med å få innpass i mest mulig av EUs arbeid mot terrorisme. Selv om justispolitikk ikke er en del av EØS-avtalen, er Norge med på noen felt - blant annet gjennom Schengen-samarbeidet. Norske myndigheter ønsker også innpass i organer som Eurojust, Europol og vil være med på den felles arrestordren.