Beograd (NTB-Reuters-AFP): Den folkemord-tiltalte Mladic og Kosovo-spørsmålet er den nye regjeringens største hodepiner. EU viste allerede onsdag godvilje overfor regjeringen ved å undertegne de nye visumreglene som gjør det lettere og billigere for serbiske borgere å besøke EU-land. Utvidelseskommissær Olli Rehns besøk i Beograd samme dag var også et signal om at man fra EUs side er villig til å gjenoppta samtalene om en samarbeids— og assosieringsavtale (SAA) meget snart.

Serbias regjering må på sin side snart vise at løftene om fullt samarbeid med FNs krigsforbryterdomstol for det tidligere Jugoslavia (ICTY) er noe mer enn bare ord.

Ministere

13 av de 25 ministerne i den nye regjeringen kommer fra president Boris Tadics Demokratiske parti DS. Sammen med de fire ministerne fra partiet G17+ sørger de for et solid flertall for demokratiske krefter i regjeringen.

Men det er all grunn til å merke seg at Vojislav Kostunica fra det konservative og nasjonalistiske Serbias demokratiske parti (DSS) fortsetter som statsminister og at hans parti har fått både den nyutnevnte ministeren for Kosovo og innenriksministeren. Sistnevnte er ansvarlig for politistyrkene og en eventuell arrestasjon av den folkemordtiltalte Mladic, som sammen med Radovan Karadzic er tiltalt blant annet for Srebrenica-massakren i Bosnia i 1995.

Tirsdag ble det gjennomført en politiaksjon i det sentrale Beograd for å arrestere Mladic. Men som i alle de tidligere tilfellene under statsminister Kostunicas forrige regjering ble ingen Mladic funnet. Det lovede samarbeidet med ICTY er ikke innfridd.

Kosovo-tale

Statsminister Kostunicas presentasjon av regjeringens program handlet i stor grad om Kosovos betydning for Serbia og hvilke konsekvenser det vil få for andre stater om de anerkjenner Kosovo som uavhengig stat.

— En mulig anerkjennelse av provinsens uavhengighet vil på ingen måte bli tolket som en vennskapelig handling, sa Kostunica ifølge nettavisen b92.net. Han tilføyde at en slik anerkjennelse kunne få konsekvenser for forholdet mellom vedkommende land og Serbia. Tidligere har han sagt at diplomatiske forbindelser vil bli brutt.

Kostunica sa også at tilnærming til EU ikke kunne kompensere for tap av Kosovo, og han la stor vekt på at Serbia vil pleie og styrke forholdet til Russland, som Serbia håper vil nedlegge veto i Sikkerhetsrådet mot en ny Kosovo-resolusjon.

Økonomi

En bedring av Serbias økonomi er fortsatt svært viktig. Landet har hatt en gjennomsnittlig vekst på 5,5 prosent årlig siden Slobodan Milosevic ble avsatt i 2000. Men befolkningen lider fortsatt under hyperinflasjonen, krigskostnadene og de internasjonale sanksjonene som Milosevic påførte landet.

Rundt 30 prosent er arbeidsløse, og den gjennomsnittlige månedslønnen er på vel 2.500 kroner for dem som har arbeid.

Holder regjeringen?

Et overordnet spørsmål er om regjeringen kan klare å holde sammen konfrontert med de store utfordringene.

Motsetningene mellom president Boris Tadics parti DS og statsminister Vojislav Kostunicas DSS er meget store i spørsmålet om utlevering av Mladic og synet på Kosovos framtid.

Ekstremisten Tomislav Nikolic fra Serbias radikale parti fikk bare en uke i stolen som president i Serbias nasjonalforsamling, men han ble valgt med støtte fra Kostunicas parti DSS. Eksperimentet viser at det finnes et annet flertall enn det som nå har dannet regjering.

Vojislav Kostunica fortsetter som statsminister i Serbia, etter at nasjonalforsamlingen tirsdag godkjente en moderat koalisjonsregjering. Både striden om Kosovo og utlevereing av krigsforbrytertiltalte Ratko Mladic kan sette koalisjonen på har5de prøver.
MARKO DJURICA