— Norge fordømmer på det sterkeste angrepet på det amerikanske konsulatet i Benghazi og drapene på diplomater og sivile. Ingenting kan forsvare slike voldshandlinger, og vi vil ta dette opp med libyske myndigheter, sier Støre til NTB.

— Det er et viktig prinsipp at vertslandet har det fulle og hele ansvaret for sikkerheten ved ambassader, og vi forventer at libyske myndigheter gjennomfører tiltak for å ivareta dette ansvaret på en skikkelig måte.

— USA må reagere

USAs ambassadør J. Christopher Stevens og tre andre amerikanske diplomater ble drept da libyske militssoldater angrep konsulatet med raketter og skytevåpen tirsdag kveld. Angrepet var angivelig en protest mot en amerikansk film som framstiller islam som kreft.

Forsker Kjetil Selvik mener angrepet var av en slik karakter at USA må reagere på det.

— Men hva slags reaksjon kommer veldig an på hvor sterkt Obama-administrasjonen ønsker å markere seg. Og det er vanskelig å si på nåværende tidspunkt. Men amerikanerne må velge strategi med omhu, sier Selvik til NTB.

Fornærmelse

Angrepet setter også myndighetene i Libya i en kinkig situasjon, påpeker Selvik, som er forsker ved Chr. Michelsens Institutt.

— På den ene siden kan libyske myndigheter si at de tar avstand fra drapene. På den andre siden er det en forventning om at de må reagere på fornærmelser mot profeten Muhammed, sier Selvik og legger til at dette kan bli vanskelig for Libya.

— Både USA og Libya er opptatt av å ha et godt forhold til hverandre. Men nå blir de fanget i begge lands forventninger, forklarer han.

Revolusjon

Selvik også trekker parallellen til Iran og gisselaksjonen på den amerikanske ambassaden der i 1979.

— Det var et land som akkurat hadde gått gjennom en revolusjon, og det førte til en isfront mellom USA og Iran som fortsatt eksisterer. Forskjellen da og nå er imidlertid at ayatolla Khomeini ga sin støtte til gisseltakerne, mens myndighetene i Libya nok ikke vil gi sin støtte til angrepet i Benghazi, sier forskeren. (©NTB)