Det mest akutte Stoltenberg må gripe fatt i kan bli ettervirkningene av Ukraina-krisen. Sittende generalsekretær Anders Fogh Rasmussen kaller Russlands annektering av Krim «den største trusselen mot Europa siden den kalde krigen».

Nå blir det Stoltenberg som får jobben med å lede arbeidet med etterdønningene av Ukraina-krisen og hvordan den 28 land store forsvarsalliansen skal forholde seg til et mer aggressivt Russland.

Men det er usikkert hvor mye dette vil dominere Stoltenbergs arbeidsdag når han tar over i oktober.

— Vi kan ikke utelukke at det er en vanskelig situasjon mellom Russland og NATO til høsten. Men dette kan ha glidd noe over når det kommer til høsten, sier seniorforsker ved NUPI, Jon Kristen Skogan.

NATO-eksperten tror imidlertid krisen mellom Russland og Ukraina vil føre til at NATO må klargjøre hva som faller inn under alliansens artikkel fem om kollektivt forsvar.

Mer sekretær enn general

— Det må understrekes hvilke forpliktelser som omfattes av artikkel fem, og hva som ikke gjør det.

Isfronten med Russland har ført til at NATO nå diskuterer å oppdatere forsvarsplaner, gjennomføre flere øvelser og trappe opp forsvarssamarbeidet med ukrainerne.

Men NATOs generalsekretærer har begrenset innflytelse på hva alliansen bestemmer seg for, ifølge Skogan.

— Det er det medlemslandene som avgjør, og særlig de store. Som noen sier, så er generalsekretæren mer sekretær enn general. Men det er jo forskjell på generalsekretærer når det kommer til hvor stor grad de klarer å påvirke prosessene.

I tillegg til Russland-Ukraina-krisen vil Stoltenberg uansett komme til å måtte lede arbeidet med NATOs nye rolle etter at Afghanistan-oppdraget avsluttes ved utgangen av året.

— Ønsket i NATO er jo å ha noen soldater igjen i Afghanistan når kampstyrkene blir trukket ut ved årsskiftet. Men dette er ikke avklart, sier Skogan.

Han understreker at selv om NATO trekker seg ut av Afghanistan og alliansen nå «vender hjem», så er det ikke uaktuelt med nye oppdrag utenfor kjerneområdene.

— Det kan melde seg utfordringer andre steder i verden som mange - særlig amerikanerne - vil føle at det er påkrevd at NATO engasjerer seg i.

Afghanistan-exit

Stoltenberg må også streve med den evige byrdefordelingsstriden mellom Europa og USA, som tar nær tre firedeler av kostnadene. Og mens NATO-landene kutter i forsvaret, bruker Russland inntektene fra salg av gass til Europa på å ruste kraftig opp.

I tillegg kan Ukraina-krisen føre til at NATO-utvidelse igjen kommer på banen.

— Dette kan få enkelte til å bli varme tilhengere av utvidelse. Ikke nødvendigvis til Ukraina, men til andre land. Og i lys av Ukraina, vil det bli et mye vanskeligere spørsmål enn hva det tidligere har vært, sier Skogan.

Før den dramatiske utviklingen i Ukraina de siste månedene ble de største umiddelbare utfordringene regnet å ligge i det sørlige nærområdet, med flyktningstrømmer fra Nord-Afrika, borgerkrigen i Syria og etterdønningene av den arabiske våren.

Disse utfordringene forsvinner ikke med det første.

Alt dette blir utvilsomt svært utfordrende og arbeidskrevende. Fogh Rasmussens tidligere nære rådgiver, Michael Ulveman, sier til Dagbladet at Stoltenberg vil se tilbake på perioden som statsminister «som en deltidsjobb».