Stockholm/Oslo: Det meste varierer på målingene før valget i Sverige 19. september, men én ting ser velgerne ut til å være enige om: De vil heller ha Fredrik Reinfeldt enn Mona Sahlin som statsminister.

Men statsviter Henrik Oscarsson ved Göteborgs universitet er usikker på hvor viktig statsministerspørsmålet blir for valgutfallet. Det skyldes at svenske velgere tradisjonelt stemmer på partier, ikke ledere, påpeker han.

— Og man har ennå ikke utnyttet det kortet at Sahlin kan bli Sveriges første kvinnelige statsminister, sier Oscarsson til NTB.

Mona Sahlin taler torsdag under den tradisjonsrike Almedalsveckan, hvor svenske toppolitikere nå er samlet.

Henger etter

I en måling foretatt av Demoskop for Expressen nylig, sa to av tre at de ønsker Reinfeldt som statsminister snarere enn Sahlin.

I en annen velgerundersøkelse gir de spurte Reinfeldt en knockoutseier på 5-0 over Sahlin i viktige spørsmål om styringsdyktighet og tillit. Målingen viser at forspranget har økt i perioden Sverige har blitt styrt av Reinfeldt.

Som om ikke det er nok, er også Sahlins posisjon innad i Socialdemokraterna og den rødgrønne blokken utsatt. En rask kikk i svenske medier viser at den ene av de to lederne til samarbeidspartneren Miljöpartiet, Maria Wetterstrand, vekker vel så mye begeistring som Sahlin.

Hoppe etter Persson

Oscarsson mener det har vært et stort problem for Mona Sahlin å etterfølge mastodonten Göran Persson i partilederstolen.

— Slik forholdene var etter valget i 2006, var hun tvunget til å bruke en helt annen lederstil enn den som hadde vært. Det tror jeg hun lider under, sier han.

— Hun har forsøkt å sette preg på sitt lederskap i kontrast til Perssons lederskap. Det kan ha ført til at hun fremstår som en svakere leder.

Den anerkjente valgforskeren peker også på at Socialdemokraterna har hatt vanskelig for å slutte rekkene denne gangen, noe partiet vanligvis klarer veldig bra.

— Om man ikke lykkes med det denne gangen, er det et stort svakhetstegn.

Denne historien er virkelig ikke glemt, den sitter dypt i den kollektive bevisstheten

Statsviter Henrik Oscarsson

Nytt politisk liv

At Mona Sahlin i det hele tatt er blitt det rødgrønne alternativets statsministerkandidat, er på mange måter en utrolig historie i seg.

Allerede i 1995 var hun favoritt til å overta som sosialdemokratenes leder da Ingvar Carlsson ga seg. Men den såkalte Tobleroneaffären, hvor det ble avslørt at Sahlin hadde handlet og tatt ut penger privat med statlige bankkort, satte en brå stopper for det. Granskningen av saken avdekket ikke noe straffbart, men skaden var skjedd, og Sahlin måtte trekke seg som partilederkandidat.

— Denne historien er virkelig ikke glemt, den sitter dypt i den kollektive bevisstheten, sier Oscarsson.

Han understreker at det ikke en gang er nødvendig å nevne T-ordet høyt, men bare minne om saken. Likevel tror valgforskeren det er farlig for borgerlige politikere å bruke saken i valgkampen, fordi det kan slå tilbake på dem selv.

Comeback

I 1998 gjorde Sahlin comeback i Perssons regjering hvor hun forble i ulike posisjoner helt til valgnederlaget i 2006.

Da det ble klart at Persson gikk av som partileder, lå veien åpen for Sahlin, i og med at sterke kandidater som Margot Wallström og Carin Jämtin ikke var aktuelle.

I tillegg mistet partiet også en opplagt lederkandidat da Anna Lindh ble stukket ned og drept mens hun var utenriksminister i september 2003.

Frem mot valget blir det en utfordring for Sahlin å klare å bruke sin svært omfattende politiske erfaring til sin egen fordel.