— Pakistan er ikke et land som oppfyller de krav vi stiller til et vanlig demokrati, sier Stoltenberg til NTB.

Noe møte med Pakistans sterke mann, general Pervez Musharraf, står ikke på programmet for statsministeren som ankom Islamabad mandag. Det er i stedet generalens håndplukkede mann Shaukat Aziz, som ble valgt til statsminister etter at opposisjonens kandidat ble dømt til fengsel på livstid for å ha ærekrenket de militære, som ønsker sin norske kollega velkommen med æresgarde.

Kuppgeneral

General Musharraf grep makten i et kupp i 1999. Tre år senere festet han grepet gjennom en omstridt folkeavstemning som samtlige pakistanske partier stemplet som grunnlovsstridig. I strid med tidligere løfter akter Musharraf å legge bort uniformen tidligst i 2007, vel vitende at han ved å slutte seg til USAs krig mot terror har skaffet seg mektige venner i utlandet. Hvor nyttig Musharrafs innsats egentlige har vært i krigen mot terror, stilles det spørsmål ved.

— Han ser gjennom fingrene med veldig mye, sier norsk-pakistanske Laila Bokhari som er forsker ved Forsvarets forskningsinstitutt.

Går fri

Norske diplomater i landet viser til at Musharraf av innenrikspolitiske hensyn velger å skille mellom «terrorisme» og «ekstremisme», og ser på det siste som «en sinnstilstand» som må bekjempes «med varsomme midler». I praksis innebærer dette at han bistår USA i jakten på Osama bin Laden og andre utenlandske terrorister, mens militante pakistanske islamister og grupper i stor grad går fri, selv om de kan knyttes til terror.

— Jeg tror ærlig talt ikke at den kampen han sier han fører mot disse gruppene, er helt til å stole på, sier oberstløytnant Terje Torsteinson ved Forsvarets stabsskole til NTB. Andre viser til at det er nære bånd mellom de pakistanske gruppene og al Qaida.

— Al Qaida ser ut til å rekruttere så vel direkte som gjennom sekteriske grupperinger i Pakistan, konstaterer norske diplomater i et notat NTB har fått tilgang til.

Ukentlige bomber

Etter internasjonal kritikk, ikke minst fra India, har Musharraf rett nok lagt press på de militante gruppene i Kashmir, men de endret bare navn og fortsatte som før. Fortsatt eksploderer det ukentlig bomber på indisk side av grensen, og gjennom hjelpearbeidet disse gruppene nå driver blant jordskjelvofre i området har de styrket sin stilling.

Nødhjelp til Kashmir, der 73.000 mennesker omkom under et jordskjelv i oktober, blir et sentralt tema under Stoltenbergs besøk i Pakistan. Tirsdag skal han selv besøke katastrofeområdet.

— Dette er en pågående katastrofe, sier Stoltenberg.

Han frykter at vinteren i Kashmir vil koste flere menneskeliv enn tsunamikatastrofen i Asia, der over 200.000 mennesker omkom. Norge har bevilget 500 millioner kroner til nødhjelp i Kashmir, der snøen nå legger seg og behovet for klær, ulltepper, telt, mat og medisiner er skrikende.

— Jeg håper å kunne bidra til mer oppmerksomhet om hjelpearbeidet med mitt besøk i Kashmir, sier Stoltenberg.

Milliarder til våpen

Til sammen har Musharraf fått løfter om 39 milliarder kroner til nødhjelp og gjenoppbygging i Kashmir, selv om mange giverland har nølt. Pakistan har brukt nærmere 100 milliarder kroner på å utvikle atomvåpen de siste årene, og har ingen planer om å trappe ned dette arbeidet. Bare i inneværende år går 24 milliarder kroner til de militære. Landets voksende halvmilitære styrker og den mektige sikkerhetstjenesten ISI er da holdt utenfor.

Neste år øker Musharraf forsvarsbudsjettet med ytterligere 15 prosent, og kritiske røster mener han kunne ha finansiert mer av nødhjelpen selv.

— Pakistan har lang erfaring med utenlandske givere, og har lært å lokke til seg store beløp, konstaterer seniorforsker Arne Strand ved Chr. Michelsens Institutt (CMI) i Bergen.

Gjennomkorrupt

Mange nærer også dyp frykt for at milliardnødhjelpen slett ikke vil nå jordskjelvofrene. Pakistan regnes i dag som et av verdens mest korrupte land, og har de siste tre årene rast fra en 92. til 144. plass på organisasjonen Transparency Internationals såkalte korrupsjonsindeks. Selv om regimet skryter av 8 prosent økonomisk vekst i år, sakker landet kraftig akterut på FNs levekårsindeks. Hvert tredje pakistanske barn går sulten, bare drøyt halvparten av dem får begynne på skolen og 570.000 småbarn dør årlig av årsaker som kunne ha vært forebygd. Det alene tilsvarer åtte jordskjelvkatastrofer.