• Vi må være realister. Det betyr at målet om et selvstendig Kurdistan ligger langt inn i fremtiden.

Men Nazand Begikhani (Iran), Monireh Moftizadeh (Irak) og Mehdi Zana fra Tyrkia, og gift med den fengslede Raftopris-vinneren Leyla Zana, mener det er viktig å holde fast på det de også omtaler som en drøm.

— I mellomtiden får vi arbeide for den nest beste løsningen: Selvstyrte kurdiske områder i de fire landene, Syria, Irak, Iran og Tyrkia, som gir hjem til de ca. 25 millioner kurderne, sier de i en samtale med Bergens Tidende.

Arbeide for demokratiet

De mener at en del av løsningen ligger i å arbeide for demokrati i hjemlandene, og at man knytter den kurdiske saken til dette.

Mehdi Zana har liten tro på raske løsninger i hjemlandet Tyrkia, selv om tyrkiske myndigheter nå bestreber seg på å komme i møte EU-kommisjonens krav om mer demokrati for å komme med i EU:

— De tyrkiske politikerne har allergi mot demokrati, nærmest fnyser han som svar på BTs spørsmål.

I FN-ramme

Monireh Moftizadeh er overbevist om at det kan være lettere å vinne frem dersom spørsmålet om en kurdisk stat blir satt på FNs dagsorden.

— Kanskje er det lettere nå når den kalde krigen er over, og det egentlig bare er en supermakts vilje som er avgjørende, sier kvinne- og menneskerettighetsaktivisten som er bosatt i London.

Nazand Begikhani er opptatt av at verden må få øynene opp for kurderne har rettigheter, og at de neppe automatisk vil få rettigheter i de fire landene som etter hennes mening styres av diktatoriske, fascistiske regimer.

— Det snakkes så mye om kurdisk voldsbruk, men vi gjør ikke annet enn å forsvare oss mot statsterrorisme enten det er i Tyrkia, Irak, Iran eller Syria, sier hun.

Samtidig understreker hun at de kurdiske befolkningene må arbeide med seg selv, slik at de utvikler demokrati med like rettigheter for kvinner og menn, at de er enige om at det første målet er selvstyrte kurdiske områder i de fire landene, og at den kurdiske nasjonen beviser at den kan arbeide sammen over landegrensene mot et felles mål.