Frode Bjerkestrand

Litt etter klokken to kommer Luis Almeida gående sakte i oppkjørselen til Hospital General Universitario Gregorio Marañon. Ett øye er dekket av en bandasje, bak de blå solbrillene.

Luis sto på jernbanestasjonen Atocha da det smalt torsdag morgen.

— Fue terrible, sier han, med tre-fire tv-mikrofoner viftende ved nesetippen. Så snur han seg sakte mot høyre og gråter mot nærmeste betongsøyle.

For han kan ikke finne Margaret noe sted.

Uregistrert og forsvunnet

Luis og søsteren Rosuana Reis har brukt hele dagen til å dra rundt til alle sykehusene i Madrid. De har også vært på oppsamlingsplassen for de døde i kongressenteret IFAMA. Uten resultat. 40 av de omkomne er fremdeles ikke identifisert.

— Margaret var her helt alene, hun skulle komme med toget til Atocha for å skaffe seg jobb, men ingen har sett henne siden torsdag, forteller Rosuana.

Margaret er fra Bolivia, Luis og Rosuana fra Ecuador. De er blant de mange titusen fremmedarbeidere i Madrid. Mange av dem har vært i byen mer eller mindre legalt i flere år, mange av dem finnes ikke i noen registre.

Derfor er det ingen som kan svare på om Margaret lever eller ikke.

— Vi fortsetter til vi finner henne, sier Rosuana. - Dette er bare helt uvirkelig.

Hjerteskjærende

Det er to timer siden spansk fjernsyn har meldt at offer nummer to hundre er død på Hospital 12. de Octubre lenger sør i byen. Omfanget av den massive terroren er for alvor i ferd med å gå opp for folk foran det svære sykehuset i Retiro-distriket.

På Hospital General Universitario Gregorio Marañon ligger fremdeles 229 bombeofre. 22 av dem er svært alvorlig skadet. Ved foten av trappen står en digert batteri tv-kanoner klare til å skyte mer dårlig nytt.

Inne i vestibylen haster pårørende forbi. Hvert tiende minutt kommer en lege ut og mumler til forferdete familier. Bak en søyle, godt gjemt i kameraskyggen, knekker en kvinne sakte sammen, sliten, oppgitt.

Må lyge

Utenfor sykehusdørene står to brasilianske kvinner og lener seg til muren. De har heller ikke sovet på et par døgn. Ediene Fenetti og Sirlei Magalhaes fra delstaten Parana i Brasil har lett etter vennen Sergio dos Santos Silva siden torsdag.

— Sergio var på vei til jobb, men kom aldri frem. Dette virker helt håpløst, sier Ediene.

Det finnes om lag 25.000 brasilianere i Madrid, mange av de fleste av dem jobber på restauranter eller i byggebransjen. De er billig arbeidskraft, og de er ofte illegale immigranter.

I småbyen São Tome i Parana sitter kona Sara og den fem år gamle sønnen og venter desperat på nyheter. Sergio dro til Spania for ett år siden for å tjene penger.

— Og det verste er at vi må ringe hjem til Sara hver eneste time og lyge. Vi kan ikke fortelle henne at vi har mistet håpet om å finne ham i live, forteller Ediene.

Madrid har vært en bra by å være i for brasilianerne. - Helt til nå. Men nå reiser jeg hjem til Brasil. Dette blir for mye for meg, sier hun.

Blomster og tomme ord

Senere på ettermiddagen står CNN-reporter Brent Sadler utenfor Atocha-stasjonen og bjeffer selvfølgeligheter på direkten, til hele verden.

Bak ham ligger et lite hav av blomster, folk strømmer til i hundretall og legger fra seg brennende lys, velsignelser over de døde, og eder og forbannelser over dem som gjorde det.

— Det er ikke så mye å si mer, egentlig, sukker CNNs kameramann. Ordene er blitt tømt for innhold, og blåser bort med vinden.

Bortsett fra et digert banner i bakgrunnen, på stasjonen der to tog gikk i luften torsdag. Med denne teksten:

«Todos viajamos en el mismo tren» («Vi reiser alle med samme tog...»).

Men det bråker og...

Det eneste stedet der folk løfter stemmen denne kvelden er foran hovedkvarteret til Partido Popular. Søndag er det presidentvalg, og PPs kandidat kommer trolig til å vinne med god margin.

Likevel er plassen foran det prangende bygget full av rasende og ropende mennesker. Som mener den sittende regjeringen har vært alt for kjappe med å skylde på ETA. Hva med al Qaida? Hva med Aznars støtte til USAs Irak-krig, som over 70 prosent av spanjolene var mot? Det er bare ett år siden det var rasende antikrigsdemonstrasjoner på akkurat samme sted.

— Quien ha sido? (Hvem var det?) roper de, krevende.

Om dette siste, fortvilte raseriet vil påvirke valgresultatet i dag, gjenstår å se.

Men det er tvilsomt.

PÅ DESPERAT LETING: Luis Almeida forsøker å finne venninnen Margaret på Hospital General Universitario Gregorio Marañon. Dette er aller siste sjanse til å finne henne i live.
ODDLEIV APNESETH
HVOR ER SERGIO? Ediene Fenetti og Sirlei Magalhaes fra Brasil har lett etter vennen Sergio dos Santos Silva siden torsdag.
ODDLEIV APNESETH