MOGENS HANSEN

Den nye regjeringssjefen Mahmoud Abbas (Abu Mazen), har godkjent veikartet, men han kjemper mot sterke krefter som både vil noe annet og noe mer eller som synes at andre ting er viktigere akkurat nå.

Hvis Sharons aksept viser seg bundet opp på de endringsforslag av veikartet som Israel har sendt USA — planens «fødselshjelper» - har Abu Mazen så store problemer med andre politiske og militante krefter i de palestinske områdene at de kan tvinge ham fra makten allerede nå, få uker etter at han tiltrådte. En opptrapping av volden vil med stor sannsynlighet skje parallelt med en negativ politisk utvikling.

Best for Sharon

Klarest imot veikartet (med eller uten israelske fingeravtrykk) er Hamas, organisasjonen som utad står for den militante linje, men innad er like mye en sosial organisasjon.

En av Hamas' ledere, Ismael Abu Shaneb (middelaldrende ingeniør, familiefar og åtte år i israelsk fengsel) avviser kategorisk en våpenhvile - det vil si stopp for selvmordsbomber og skyting på sivile - som Abu Mazen torsdag bad Hamas om fordi det er et viktig trinn i veikartets første fase.

— Hamas sier nei til våpenhvile fordi den ikke vil føre til det internasjonale presset på Israel som vi har bruk for, sier Abu Shaneb. - Veikartet i sin nåværende form er kun en sjanse for Sharon, ikke for Abu Mazen. Vi fortsetter motstanden for å bevare vår verdighet, og vi fortsetter den, fordi israelerne dermed også kommer til å betale prisen for konflikten.

Arafat en hindring

Abu Shaneb understreker at samtalene mellom den palestinske regjering og Hamas fortsetter, og han avviser at det kan bli en palestinsk borgerkrig.

Haidar Abdel Shafi, moderat palestiner, tidlig med i fredsprosessen, leder av ombudsmannsinstitusjonen og Røde Halvmåne, i dag 84 år men stadig med tett kontakt til bl.a. Abu Mazen, er ganske uenig med Hamas:

— Intifadaen er spontan og følelsesmessig. Motstanden må organiseres, så vi begrenser de militære aksjoner til de israelske bosettingene og bekjemper israelske overgrep i form av bl.a. husødeleggelser. Vi kan ikke slå Israel militært, men vi kan slå dem gjennom vår utholdenhet og vår bevisste evne til å klare harde tider. Hamas-aksjonene må ganske enkelt stanses, sier Haidar Abdel Shafi.

Han ønsker et samlende, kollektivt palestinsk lederskap av alle fraksjoner, også Hamas, men han ser palestinernes president, Yasser Arafat, som en hindring for en slik samling. Men han erkjenner at Arafats tid ennå ikke er forbi.

I dag anarki

En ny generasjon av palestinske ledere er på vei. En av dem er Abdel Shafis sønn, den 40 år gamle Saleh, som peker på statsminister Abu Mazens manglende bevegelsesmuligheter fordi han av mange palestinere ikke oppfattes som den egentlige leder, men kun som én blant mange fraksjonsledere. Saleh Abdul Shafi vil ha valg som grunnlag for demokrati. Men et valg krever endring av maktstrukturene, som ifølge ham stadig er basert på PLOs diktatoriske system med Arafat i spissen.

— I dag har vi anarki mellom politiske partier, stammer og familier, fordi folk ikke har tiltro til at lov og rett kan gjennomføres, sier Saleh Abdul Shafi, som håper på at valg og demokrati kan munne ut i en sterk, sentral palestinsk regjering med et bredt mandat bak seg i bl.a. fredsprosessen. Han ser tre hindringer for Abu Mazens regjering:

n Arafat vil underminere Abu Mazen, som truer Arafats autoritet.

n Hamas har en helt annen dagsorden, som går imot fredsprosessen.

n Den israelske regjeringen er imot freden fordi den ikke har noen annen politikk enn å opprettholde konflikten med palestinerne.

Må akseptere hverandre

— Men situasjonen er ikke håpløs for Abu Mazen, sier Saleh Abdul Shafi. - Han kan vinne popularitet ved interne reformer. Det må gjøres noe med korrupsjonen og den dårlige administration av finansene. Og så bør Abu Mazen holde seg i dialog med Hamas, som han ikke kan klare militært.

En av de yngre kreftene i Abu Mazens regjering, kulturminister Zaid Abu-Amr, er helt med på at det må gjøres noe med korrupsjon og dårlig administrasjon. Også han arbeider for mer demokratiske tilstander, fordi det vil fremme utviklingen mot fred. Men han mener at konflikten for lengst er forbi det punktet hvor såkalt tillitsskapende tiltak gir resultat. Derfor vil den palestinske minister gå rett på sak:

— Begge parter må se kjensgjerningene i øynene og akseptere hverandre for å nå freden.