ANNE ÅNSTAD, NTBWashington

Mange frykter at konservative FN-motstandere i Kongressen nå vil innta en enda mer stivbeint holdning overfor verdensorganisasjonen.

Å miste plassen i dette viktige FN-organet, som USA selv var med på å danne i 1947, er også pinlig politisk. For mens USA nå er utenfor, sitter for eksempel Kina fortsatt i kommisjonen sammen med Sudan, Sierra Leone og Pakistan som var blant landene som ble valgt inn torsdag. De tre vestlige plassene ble kapret av EU-medlemmene Sverige, Frankrike og Østerrike.

Mange mener amerikanerne kan takke seg selv for å ha endt på sidelinja. Avstemningen var hemmelig, men det er klart at flere av USAs venner stemte imot supermakten. Dette tolkes som et tydelig tegn på at det også blant USAs venner i Europe er økende irritasjon og utålmodighet over at USA viser mindre engasjement i FN, og også inntar en mer tilbakeholden rolle i forhold til andre viktige internasjonale avtaler og avgjørelser.

Bryr seg ikke Singapores FN-ambassadør, Kishore Mahbubani, sier til avisen The Washington Post at det ikke var amerikanernes menneskerettighetspolitikk som førte til dette resultatet, men at de ikke bryr seg om FN. Etter over 100 dager med George W. Bush ved roret har USA ennå ikke utnevnt en FN-ambassadør. Diplomaten John Negroponte er pekt ut, men utnevnelsen er ennå ikke oversendt Senatet til godkjenning.

— Det er uakseptabelt at vi ennå ikke har noen FN-ambassadør, sier demokraten Nita Lowey i utenrikskomiteen i Representantenes hus. Hun mener USAs arbeid for menneskerettighetene er blitt et offer for Bush-administrasjonens tilbakelente forhold til diplomati og utenrikspolitikk.

Avstemningen har høstet negativ kritikk og indignasjon i brede kretser i USA, fra Kongressen til Amnesty Internationals amerikanske avdeling.

— Dette er et forsøk fra land som rutinemessig bryter menneskerettighetene på å slippe unna gransking, heter det i en kommentar fra Amnesty i USA. Human Rights Watchs representant Joanna Weschler sier til Washington Post at kommisjonen er i ferd med å bli et panel av land som bryter menneskerettighetene.

Anstrengt Mange frykter at det anstrengte forholdet mange konservative politikere i Kongressen har til FN, vil bli enda verre. USAs gjeld til FN på 580 millioner dollar, over 5 milliarder kroner, er ennå ikke betalt, til tross for at det ble forhandlet fram en betalingsplan i desember. Representantenes hus skal behandle denne saken igjen i begynnelsen av neste uke.

Lederen for Representantens hus, republikaneren Dennis Hastert, gjorde det klart etter avstemningen at Representantenes hus kan bli nødt til å revurdere betalingsplanen igjen.

— Dette skader virkelig FNs posisjon i forhold til Kongressen, sier hans talsmann.

USAs tidligere utenriksminister og tidligere FN-ambassadør, Madeleine Albright, uttrykker vantro over at USA nå står utenfor, mens et land som Sudan er inne. -Dette er en virkelig dårlig avgjørelse. Den kommer ikke bare til å svekke FNs evne til å kunne handle i menneskerettighetssaker, men også FN selv, mener hun.