«Happy Girls» står det på genseren til tre år gamle Karina Musajeva. Hun henger og dingler i det grønne jerngitteret ut mot trappeoppgangen. Ute skinner sola, her inne er det varmt og fuktig og dårlig luft.

Karina fra det krigsherjete Groznyj i Tsjetsjenia har for lengst lært seg å holde ut inne på den klamme gangen. Hun vet at hun ikke slipper forbi gitteret. Bare en liten time for dagen får hun lufte seg ute på gårdsplassen. Der passer uniformerte soldater på at hun holder seg innenfor gjerdet.

De 56 kvinnene og barna i den nedslitte interneringsleiren i Mukatsjeve i Vest-Ukraina har alle prøvd å komme seg til Vest-Europa. Mange kommer langveis fra: Kina, Somalia, Afghanistan, Irak, Tsjetsjenia. Reisen endte her, de ble alle arrestert etter å ha prøvd å krysse grensen til Ungarn eller Slovakia ulovlig. Nå skal de deporteres til hjemlandene sine, en eller annen gang, bare ukrainske myndigheter finner ut hvordan de skal finansiere reisen. Flere har vært her i månedsvis, vertsskapet sier de lengste oppholdene har vart et halvt år.

EU sponser grensa

For noen få år siden ville Karina og de andre aldri ha havnet her. Grensene mellom de tidligere østblokk-landene var dårlig bevoktet, ingen var interessert i å bruke store penger på å forhindre at fattigfolk fra fjerne land krysset gjennom på vei vestover. Emigrantene var jo uansett bare på gjennomreise, det endelige målet lå i Tyskland, England, Skandinavia, Frankrike.

Med EU-utvidelsen er det blitt andre tider. Ukraina og Hviterussland alene har fått 290 millioner kroner fra Brussel de siste to årene for å styrke kontrollen langs grensa vestover. På polsk side har opptrappingen vært enda sterkere. Ifølge den tyske avisen Der Tagesspiegel skal det innen utgangen av 2006 gå 24 milliarder kroner fra EU til Polen for å få styring med grensetrafikken. Moderne teknologi er allerede tatt i bruk: Datautstyr for kontroll av pass, gjennomlysingsutstyr for så vel baggasje som hele vogntog, avanserte nattkikkerter til grensetroppene, nye biler, motorsykler, scootere — alt for å gjøre grensa så tett som mulig.

En dusj, ingen skolegang

Lille Karina Musajeva og de andre innesperrede migrantene i Mukatsjeve er levende beviser på at strategien gir resultater. Dessverre for dem holder ikke behandlingen av asylsøkere i et av Europas fattigste land den samme vestlige standarden som grensekontrollen.

25 kvinner og 31 barn er stuet sammen på ti rom. De har en dusj på deling og tre toaletter - det ene knust. Myndighetene sørger for mat og det aller nødvendigste av klær. Penger får de ikke. Det har de heller ikke bruk for, i og med at de aldri får lov til å forlate området.

Skolegang for barna er utelukket. Tolker som kan gjøre migrantene i stand til å forklare hvorfor de har forlatt hjemlandene finnes heller ikke. Fedrene og ektemennene får de ikke ha kontakt med. De sitter innesperret på et annet mottak, 210 menn i en nedlagt kaserne. Der skal forholdene være enda verre enn her. Bergens Tidende får ikke slippe inn.

— Det var et opprør der i forrige uke, mennene var ikke fornøyd med forholdene. Det var slagsmål og ødeleggelser. Nå er alt rolig. Men mottaket er avsperret av sikkerhetsgrunner, forklarer presseoffiser Eduard Stebljuk hos de ukrainske grensestyrkene.

Hjem til slagmarken

Gurditkur Sing er en munter ung gutt fra Kabul med strikkeluen på snei. På gebrokkent engelsk forteller han hvordan han, søsteren og moren havnet her. Tre eldre brødre sitter i den andre leiren.

— Vi rotet oss vekk i skogen. Etter to netter kom vi til en by. På markedet ble vi arrestert. Av CIA of Ukraine. Big problem, sier Gurditkur og smiler. Planen var å komme seg over til Ungarn.

— Og så videre til Norge. Hva kan vi gjøre for å komme dit nå? vil Gurditkur vite.

På en enkel jernseng inne på et av de overfylte rommene ligger Louise Umajeva fra Tsjetsjenia. Den eldre kvinnen er blek og sier ingenting.

— Hun har hatt hjerteinnfarkt. Hun ville til en kusine i Norge. Så ble hun tatt på grensen til Ungarn, sier 21 år gamle Masar Tschekajewa. Hun bor på samme rommet med den tre måneder gammel babyen sin. Hun prøver å forklare hva som gikk galt med grensekryssingen, men bryter sammen i krampegråt før hun får fortalt noe som helst.

Tsjetsjenerne på mottaket vet godt hva som venter dem:

— De blir sett på som terrorister. Hittil har ingen tsjetsjenere fått asyl i Ukraina - selv om vi mener at minst 30 prosent av de som kommer blir forfulgte i hjemlandet. Ukraina og Russland har en felles politikk på dette området. Alle blir sendt hjem, sier Albert I. Pirchak, lege og direktør i den ukrainske hjelpeorganisasjonen Neeka. Det er de som betaler husleien for kvinne-mottaket. Pengemangel gjør at organisasjonen, som samarbeider med FNs flyktningeorganisasjon UNHCR, ikke vet hvor lenge mottaket kan drives. Før bodde flyktningene i telt, kanskje må de gå tilbake til den løsningen.

Løper ikke så fort

Et stort dødningehode pryder porten i grensegjerdet der Ukraina møter Slovakia og Ungarn, ikke langt fra den lille ukrainske grenselandsbyen Solomonowo. «ELECTRIC!» står det med store bokstaver under skiltet.

— En spøk, bare en spøk, smiler grensesoldaten Ivan, mens schäferhunden Blondie drar utålmodig i båndet. Hver eneste dag er de ute på patrulje. Sammen med 24 medsoldater og tre andre schäferhunder vokter de 14 kilometer av den gamle Sovjet-grensa. Her står restene av vakttårnene og piggtrådgjerdene fra Sovjet-tida fortsatt. Nå opplever grensetroppene en renessanse: De får større ressurser, presidenten har lagt på lønnen, grensegaten blir fotgått dag og natt.

— I fjor tok vi 70 illegale. Det går stort sett greit å ta dem. Som regel er det jo både gamle og små barn med. De greier ikke å løpe så fort, sier kaptein Valentin Balagur, sjefen på den lille grenseposten.

Presseoffiser Eduard Stebljuk har blandede følelser for det som skjer på grensa.

— Ukraina er et fattig land. EU er rikt. Og det er EU som ikke vil ha disse menneskene. Men problemet blir værende her hos oss, sier Stebljuk.

FRITIME BAK GJERDE: En liten time for dagen får de 31 barna ved flyktningemottaket i Mukatsje slippe ut i friluft. Der passer uniformerte soldater på at de holder seg innenfor gjerdet. Resten av tiden må de pent holde seg bak jerngitteret. <p/>FOTO: GORM K. GAARE