— Det er helt i orden for meg å jobbe litt lenger, sier bryggeriarbeider Michael Aabom på Carlsbergs bryggeri i Fredericia til Bergens Tidende.

Eldrebølgen skyller inn over alle de nordiske land:. Folk lever lenger, dyre pensjoner truer felleskassene. Sverige har for lengst reformert sitt pensjonssystem, Norge er i gang og nå har også danskene blitt enige.

I et bredt forlik mellom regjeringen og de store partiene i Folketinget, ble det 19. juni inngått avtale om å heve pensjonsalderen, både for folketrygd og etterlønn. Det er også enighet om å endre studiestøtten, for å presse de unge til å ta eksamen i «rett» tid..

Ulik pensjonsalder

— De fem partiene er enige om at aldersgrensen for å slutte i jobb og gå over på etterlønn (likner norsk AFP) skal heves fra 60 til 62 år. Grensen for å motta vanlig folketrygd heves fra 65 til 67 år. Endringene får ikke virkning for dem som i dag er 48 år og eldre, men får full effekt for dem under 46. For dem mellom 46 og 48 blir det overgangsregler.

— Det norske pensjonskompromisset i fjor skal også få folk til å jobbe lenger. Det skal bli fleksibel pensjonsalder fra 62 år, forutsatt minst 40 år i arbeidslivet. De som velger å jobbe lenger skal få mer i pensjon. Taket på 70 år for å tjene opp pensjonsrettigheter skal fjernes.

— I Sverige er aldersgrensen 65 år for å gå av med såkalt garantipensjon, som tilsvarer vår folketrygd. Det er mulighet for å gå av alt ved fylte 61, men da blir ytelsen lavere.

— Også i Finland er ordinær pensjonsalder etter folkepensjonsloven 65 år. Nye regler fra 2005 gjør dette likevel mulig å slutte på spesielle vilkår som 63-åring.

— Island har som Norge fortsatt 67 år som offisiell pensjonsalder, men der er det ikke uvanlig at folk jobber lenger.

— Både i Danmark og Island skattlegges pensjonister likt med alle andre skattebetalere. I de andre landene betaler pensjonister litt mindre skatt enn andre.

- Helt i orden

Bryggeriarbeider Michael Aabom på Carlsbergs bryggeri i Fredericia, sør på Jylland, synes det kompromisset som nå er vedtatt virker temmelig utvannet.

— Da forslagene fra Velferdskommisjonen ble lansert før jul var det litt ståhei rundt dette. Regjeringens oppfølging i april medførte også litt diskusjon, men egentlig synes jeg saken har falt litt til jorden, sier Aabom.

Han synes det er greit at pensjonsalderen heves litt. - Hvis folk er friske og har energi, er vel det ok. Folk kan godt se at det er nødvendig når levealderen stadig går opp, mener han.

Etterlønn omdiskutert

Den såkalte etterlønnsordningen ble etablert som en arbeidsmarkedsordning for snart tretti år siden. Da var ledigheten høy, og tanken var at ved å la de eldre slutte før tiden, skulle det bli lettere å få arbeidsledige unge i jobb.

Den fikk aldri slik effekt, men motstanderne har aldri lykkes i å fjerne ordningen. På slutten av 90-tallet ble den strammet inn, og nå er det bare de som betaler inn et årlig bidrag til ordningen som senere kan gå av med etterlønn.

— Jeg har valgt å være medlem, men må nå altså vente til jeg blir 62 før jeg kan gå av. Det godtar jeg. Men jeg ville ikke likt det hvis ordningen ble droppet helt.

— Det bør være mulig å slutte i jobben hvis kroppen ikke vil mer, legger han til.

Opptatt av skolen

Velferdsstaten har bred oppslutning i Danmark, tror Aabom. - Det er godt å leve i dette landet. Slik vil det også bli fremover, selv om det justeres litt på velferdsordningene, tror jeg.

Bekymret er han likevel for utviklingen i skolen. Den synes han blir dårligere og dårligere. - Se bare på SFO. De dytter stadig flere barn inn på et lite område. Vi bør ikke holde barn i bur. Støyen her på bryggeriet er liten sammenliknet med en ettermiddag på SFO.

Michael vet hva han snakker om. Hans kone arbeider som pedagog i skolen.

Studenter

Et av tiltakene i den nye velferdsreformen er at studiestøtten (SU) skal graderes. De som tar eksamen i tide skal få mest. På den måten håper politikerne at studentene skal komme seg raskere gjennom studiene og ut i jobb.

Men det hopper ikke bryggeriarbeideren i taket for. - Noen er lei skolen, og trenger en pause. Andre er langsommere, og trenger mer tid før de kan ta eksamen. Alt går så fort i dag. Jeg synes ikke det er nødvendig å stresse de unge enda mer. Det tror jeg samfunnet vil tape på.

Derimot kan han godt være med på å redusere dagpengetiden fra fire til to og et halvt år for dem som blir arbeidsledig. - Men da må det finnes alternativer, for eksempel utdannelse, som hjelper folk til å finne annet arbeid.

Lån og stipend

— Danskene skryter av å ha det beste systemet for studiestøtte i verden. Nesten 1,6 prosent av BNP brukes til studiestøtte.

— Blant de nordiske landene har Danmark den høyeste stipendandelen, mens Island har minst. Der gis hele studiestøtten som lån. Til gjengjeld er muligheten til å få store studielån størst på Island.

— I Danmark og Finland gis vanligvis to tredjedeler av den totale studiestøtten som stipend.

— I Norge og Sverige utgjør stipendandelen no over en tredjedel i gjennomsnitt.

— I Danmark får en student vanligvis studiepenger i alle årets 12 måneder, mens i de andre nordiske landene begrenses det normalt til de ni-ti månedene studiene pågår.

— I Danmark og Finland betraktes studiestøtten som skattepliktig inntekt, mens den i Sverige og Norge er skattefri.

Skattelettelser har vært tidens melodi i alle de nordiske land de siste årene. Som ledd i velferdsreformen skal skatten på ny lempes litt i Danmark, og ingen skal betale mer enn 60 øre i skatt for den siste kronen de tjener. Uansett.

GODT I DANMARK: - Det blir godt å leve i dette landet, også om det justeres litt på velferdsordningene, sier bryggeriarbeider Michael Aabom, som fra Carlsbergs bryggeri i Fredericia forsyner både dansker og folk ellers i Norden med skummende øl.
Sævig, Rune