JOHN HULTGREN Køen går gjennom hele korridoren, og stanser først langt ute i skolegården. Det er hjemløse flyktninger på en skole i Batticaloa på Sri Lankas hardt rammede østkyst som står i kø for å få sin rasjon av såpe, tannkrem, stearinlys og tørrmat.

Det internasjonale samfunn har gjennom FN-organisasjonen Verdens matvareprogram sendt store forsendelser med mat til de verst rammede områdene. Men maten som flyktningene får her, er donert av private. Ikke et eneste måltid i dette flyktningsenteret kommer fra internasjonal hjelp.

— Alt leveres av privatpersoner. I går fikk vi ris for to dager, men kylling bare for en. I dag fikk vi noen grønnsaker som vi serverte sammen med risen, men vi vet ikke hva vi får i morgen. Alt vi gir flyktningene er basert på hva vi får fra private, forklarer rektor James Peiris ved St. Michael College, en skole som har fungert som flyktningleir siden flodbølgen rammet søndag for over en uke siden.

Gjemmer maten

Så hvor blir det av maten i alle lastebilene som Verdens matvareprogram har kjørt hit, og som skulle ha blitt distribuert til trengende?

— Vi oppdaget det samme da vi reiste rundt i flyktningleirer for kort tid siden. Vår oppgave er å levere mat til lokale myndigheter som de skal distribuere til flyktningene. Men det viser seg at lokale myndigheter ikke leverer ut maten likevel, sier programoffiser Mio Nozoe i Verdens matvareprogram i Batticaloa.

Det var et problem ingen i FN-organisasjonen hadde forutsatt.

— Vi hadde et møte med myndighetene søndag, og da forklarte de sin praksis med at flyktningene likevel får nok mat fra private. Men det er ikke sant. Jeg har selv møtt flyktninger som sier de ikke får nok, sier hun.

Hun forklarer at myndighetene nå har lovet å endre praksis, og sier at Verdens matvareprogram vil presse på inntil det skjer. Løftet var å endre praksis for byen Batticaloa i går, men ingen av de to flyktningleirene som Bergens Tidende besøkte, hadde fått noe mat viderelevert av lokale myndigheter.

På Sri Lanka er mer enn 1 million mennesker blitt hjemløse som følge av flodbølgen. I det område på østkysten som styres av Verdens matvareprogram i Batticaloa, har 262.000 mennesker blitt hjemløse. De aller fleste av dem bor i provisoriske flyktningleirer som er opprettet i skoler, kirker, templer, moskeer og flere andre bygninger.

Lever fra dag til dag

Ved St. Michael College legger ikke rektor James Peiris noe på lager. Det han får, deles ut samme dag.

— Vi lever fra dag til dag, forklarer han, svært frustrert over situasjonen.

Flyktningene Bergens Tidende snakket med i den lange køen inne i skolen hans, er likevel godt fornøyd med hvordan rektoren benytter ressursene sine.

— Her får vi medisiner og mat, og det er bra. Mine to barn har vært syke, men de er blitt bra igjen, forklarer Indra Jeyakody, en 26 år gammel kvinne. Hun er livredd for å bli flyttet tilbake til kysten, og sier hun mye heller vil bo her. Alle i køen står tålmodig og venter på sin rasjon av det private har gitt i dag.

Heller ikke på Vivekanantha skole har noen av de 1698 flyktningene sett noen internasjonal matvarehjelp. Maten her leveres av en religiøs hinduistisk organisasjon som har kontorer nesten rett over gaten.

Ikke nok mat

— Vi får mat, men det er ikke nok, sier Maheswary Maanikkam.

Over et lite bål varmer hun mat til familien med åtte medlemmer. Men hun sier hun har fått for lite ris og bare en kylling. Det er ikke nok til at alle kan bli mette.

— Når maten distribueres, hender det at mange slåss om den, forteller hun. Flere andre er også misfornøyd, og alle lurer på hvorfor ingen får mat fra det internasjonale samfunn.

Aftenposten/Bergens Tidende

KNAPPE RASJONER: Matrasjonene er knappe for små og store i flyktningleiren i Batticaloa på østkysten av Sri Lanka.<p/>FOTO: JAN TOMAS ESPEDAL