Høyst sannsynlig er Boltons «bannbulle» mot utenriksministeren farget av at han selv ikke lenger har den samme innflytelse i kretsen rundt presidenten.

Bolton fikk ikke bli i FN-delegasjonen. Til det var han for kontroversiell, og både presidenten og han selv fant etter hvert ut at det beste var om Bolton stilte sitt kandidatur til disposisjon.

JOHN BOLTON ER erkekonservativ . Og representativ for linjen «er de ikke med oss, er de mot oss. Og de som er mot oss, skyter vi».

I sine funderinger et sted ute på sidelinjen har han konkludert med at Condoleezza Rice er en sikkerhetsrisiko. Eller sagt på en annen måte: Hun er en trussel for USAs sikkerhet.

Grunnen er at hun står for en langt mer moderat utenrikspolitikk enn det Bolton noen gang kunne mistenkes for å fantasere om. I likhet med meningsfeller som tidligere forsvarsminister Donald Rumsfeld og visepresident Dick Cheney — noen som har hørt om han i det siste?

For å fullføre Boltons resonnement: den sylskarpe 53 år gamle utenriksministeren, med en solid akademisk og politisk karriere både bak og foran seg har latt seg «forføre» av departementets venstreorienterte karrierediplomater.

I Boltons språkbruk betyr «venstreorientert» kommunistisk. Og «venstreorientert» er enda sterkere enn «liberal» når man skal omtale (les: sverte) dem man er politisk uenig med.

Og for å avslutte Boltons tirade: Condoleezza Rice overtalte presidenten til å la Nord-Korea beholde sine atomvåpen.

Tenke seg.

OM IKKE ANNET har John Bolton tilsynelatende forsonet seg med at mulighetene er små for en ny republikansk president i Det hvite hus. Og om så skulle være, vil han ha små muligheter for en fremtredende posisjon.

Noen annen forklaring finnes ikke.

Kanskje med unntak av det faktum at utenriksministeren akkurat nå er i fokus som en nøkkelspiller i arbeidet for å få reelle fredsforhandlinger mellom Israel og palestinere.

I et intervju i BT, understreket utenriksminister Jonas Gahr Støre den sentrale rollen Rice har spilt for å få araberlandene med i prosessen gjennom et imponerende skytteldiplomati de siste månedene. Det inkluderer også det faktum at USA for første gang gir bistand til palestinerne, noe en del av kretsen rundt Bush ikke er så fornøyd med.

Når man studerer Boltons språkbruk nærmere, er det nærliggende å trekke den konklusjon at han mener at «fred er ei det beste. Ikke engang på hjemmebane».

Om George W. Bush kan leve med å bli kalt en viljeløs sprellemann, forteller historien intet om.