Mer enn 500 personer har mistet livet på ulike steder i Egypt etter at sikkerhetsstyrkene onsdag rykket inn i teltleirene den avsatte presidenten Mohamed Mursis tilhengere. Her finner du spørsmål og svar om situasjonen i Egypt, basert på intervjuer med flere Midtøsten-eksperter.

1. Hva er bakgrunnen for krisen i Egypt?

— Mohamed Mursi ble avsatt som president 3. juli etter at han falt i unåde hos de militære, andre viktige samfunnsinstitusjoner og en stor del av egyptiske samfunnet. En av årsakene til maktovertagelsen var at Mursi i mange egypteres øyne ikke hadde klart å takle de sosiale og økonomiske problemene i landet etter revolusjon i 2011. Egypt ble polarisert mellom Mursis islamistiske tilhengere og motstandere, som inkluderer både liberale, sekulære og venstreradikale grupper.

Men tilhengerne av Mohamed Mursi både i Det muslimske brorskapet og andre deler av det islamistiske miljøet reagerte kraftig da han ble avsatt. De opprettet leirer på to steder i Kairo, og politiet og sikkerhetsstyrkene har lenge varslet at de ville fjerne leirene.

2. Hvorfor gikk sikkerhetsstyrkene til aksjon akkurat nå?

— Mursi-tilhengerne hadde planlagt flere protestmarsjer mot forsvarsdepartementet og rettsbygningene i Kairo. Det er én av grunnene til at de gikk til aksjon nå. CMI-forsker Nefissa Naguib påpeker også at flere islamistiske grupperinger har utført angrep utenfor Kairo den siste tiden. - Statlige institusjoner, politistasjoner, kirker og kristne skoler er blitt angrepet og påtent, og det har vært mye tilfeldig vold, sier Naguib.

Volden bidrar til at økonomien og turistnæringen sliter tungt, og Brorskapet blir anklaget for å være den underliggende årsaken til at problemene.

— Jeg tror motivasjonen bak aksjonen var at militæret ville vise at de bestemmer. De ville sende et signal til Det muslimske brorskap og andre opposisjonelle grupper, sier seniorforsker Mona Abdel-Fadil ved forskningsstiftelsen Fafo til NTB.

3. Kan Egypt få rent militærstyre etter de siste hendelsene?

— Militæret har utelukkende utnevnt sine egne folk til guvernører. Mange av dem hadde tilsvarende posisjoner under Mubarak, og mye tyder på at Egypt går mot å bli en militærmakt, sier Knut Vikør, professor i Midtøsten-kunnskap ved Universitetet i Bergen.

— Dette er et tydeligere tegn på at maktovertakelsen kan tolkes som et militærkupp, sier seniorforsker Mona Abdel-Fadil.

Seniorforsker Henrik Thune ved Norsk Utenrikspolitisk Institutt (NUPI) mener det militære har gjort seg skyld i en massakre, men tilføyer at voldsbruken har stor støtte i befolkningen, også blant de liberale.

4. Hvor sterk støtte har Det muslimske brorskapet i befolkningen?

— Majoriteten av egypterne var misfornøyde med Mursi, og mente at han ikke har gjort det han har lovet. Brorskapet mistet mye sympati da de regjerte, og de har mistet enda mer de siste dagene, blant annet fordi de har brukt kvinner og barn som levende skjold, sier CMI-forsker Nefissa Naguib.

Seniorforsker Henrik Thune mener Brorskapet har gjort det vanskelig for seg selv. - Fremfor å moderere seg, er de villig til å gå veldig langt og ofre veldig mye. De er nesten i et martyrmodus, sier han.

5. Hvorden er utsiktene for Egypt etter den voldsomme uroen?

— På kort sikt ser det dårlig ut for Egypt, mener Henrik Thune. - På lenger sikt har revolusjonen i 2011 vekket en kraft blant unge mennesker , som ikke kommer til å la seg drepe helt. Selv hæren kommer til å få den mot seg hvis den går for langt, sier han.

Eksperter tviler på at Egypt kan bli kastet ut i borgerkrig.

— Lederne i Brorskapet er høyt utdannet og ikke irrasjonelle. Så jeg tror ikke de vil gripe til våpen. Det er fortsatt lys i enden av tunnelen og håp om å løse dette på fredelig vis. Men det vil ta måneder, om ikke år, å komme diit, sier førsteamanuensis Shahjahan Bhuiyan ved Det amerikanske universitetet i Kairo til NTB.

Andre analytikere mener at den egyptiske befolkningen nå er splittet i tre grupper: de militære, Mursi-tilhengerne og de sekulære og liberale gruppene som frykter et nytt militærdiktatur.