Av LARS ERSLEV ANDERSEN

lektor, Institut for Midtøsten-studier, Syddansk Universitet

Når mistanken — til tross for at det britiske politi ikke har opplyst deres identitet - umiddelbart rettes mot personer med inspiration fra Al Qaidas ideologi, skyldes det flere forhold:

For det første tyder alt på at dette var selvmordsaksjoner, fordi bombene skulle transporteres inn i flyet gjemt i håndbagasjen.

Siden 2001 er antallet selvmordsaksjoner tredoblet i forhold til perioden før De Tamilske Tigre i 1968 introduserte denne type terrorisme. De langt fleste selvmordsaksjoner er utført av såkalte jihadister, dvs. islamister som er villige til at ofre sine liv i hva de selv betegner som hellig krig (jihad).

For det andre har vi sett at nettopp terror rettet mot trafikk av forskjellig art - og ofte at flere mål rammes på en gang - har vært en foretrukket aksjonsform for jihadister.

Det så vi 11. september i New York. Det skjedde igjen i Madrid i 2004, da forskjellige pendlertog der ble rammet. Og det skjedde i fjor juli i London da det gikk ut over undergrunnsbanen og en buss.

Det er i hvert fall i de to europeiske tilfellene snakk om såkalte ”bløte mål”, hvor der er mange mennesker samlet, og hvor sikkerheten er dårlig sammenliknet med f.eks. ambassader og militære institusjoner.

For det tredje var angrepet tydeligvis planlagt å skulle koste mange sivile menneskeliv, som også er et kjennetegn med Al Qaida-inspirerte terroraksjoner.

For det fjerde kommer den økte aktiviteten på jihadistenes hjemmesider på internettet. Det vitner om at det eksisterer nettverk som er sterkt motivert til å gjennomføre jihad.

Med andre ord tyder selve aksjonsformen og den motivasjon som kan spores på internettet, sammenholdt med de hyppige trusler fra Al Qaida-folk og deres sympatisører, på at en terroraksjon var planlagt av personer med inspirasjon fra Al Qaida.

Men det betyr ikke at Al Qaida som organisasjon står bak. Al Qaida ble voldsomt svekket etter 11. september og er nå organisatorisk stort set redusert til en ledelse som konstant er på flukt og som først og fremst fremsetter erklæringer og trusler. Dette i motsetning på 1990-tallet da nettverket planlagte og utførte terroraksjoner.

De fleste aksjonene var organisert av grupper med direkte støtte fra de såkalte Afghanistan-veteraner, som fikk trening i motstandskampen mot Sovjetunionens okkupasjon av Afghanistan på 1980-tallet eller i treningsleirer samme sted på 1990-tallet. Frem til 11. september utgjorde de ryggraden av Al Qaida.

I dag er bildet derimot at nettverk etableres av små grupper av radikaliserte islamister i lokale miljøer i de europeiske samfunn. De finner sin inspirasjon på hjemmesider og chatrooms, som også kan gi oppskriften på konstruksjon av bomber.

Denne nye tendens utelukker selvsagt ikke at det via internett godt kan organiseres samarbeide med likesinnede på tvers av landegrenser.

Med andre ord er det mest nærliggende å anta, at det i gårsdagens planer er tale om en gruppe jihadister med bakgrunn i England som kanskje har hatt forbindelse med likesinnede i andre europeiske lande.

Selve plottet kunne også tyde på en inspirasjon fra en tidligere, men mislykket terroraksjon, som hovedmannen bak angrepet på World Trade Center i New York City i 1993, Ramzi Yousuf, sto bak. Ramzi Yousuf var tilknyttet Al Qaida og sto bak så vel rekruttering av Afghanistan-veteraner som etter krigen mod. Afghanistan hadde fått oppholdstillatelse i USA, som i konstruksjonen av bomben.

Etter angrepet i februar 1993 flyktet han ut av USA, men ble i 1995 arrestert av pakistanske myndigheter i Islamabad. Under arrestasjonen oppdaget myndighetene, at han var i gang med at planlegge en storstilt aksjon som der gikk ut på å sprenge 11 amerikanske passasjerfly på en og samme dag. Middelet skulle være små bomber som skulle smugles inn i flyene i håndbagasjen og plasseres i stolsetene.

Han hadde til og med gjennomført et eksperiment med sine minibomber som resulterte i at et passasjerfly ble tvunget til nødlanding.

Der er opplagt mange likheter mellom Ramzi Yousufs storstilte plott i 1995 og den aksjonen som Scotland Yard og den britiske etterretningstjenesten MI5 angivelig avverget i går. Det peker igjen på inspiration fra Al Qaida-nettverket.

Det er nærliggende å spekulere på om den planlagte aksjonen kan knyttes til krigen i Libanon. Det er neppe tilfelle.

For det første har det britiske politi opplyst at det har overvåket de arresterte i flere måneder - altså innledet overvåkingen før krigen. For det andre må man anta at en terroraksjon som tar sikte på å gjennomføre flere koordinerte angrep tar måneder eller snarere år at planlegge. Det planlagte terrorplot skal nok heller sess som uttrykk for den nye type terrorisme, som Europa er blitt truet av siden 2001, hvor lokale nettverk med international inspirasjon fra internett forsøker at ramme ”bløte mål”. Slik som det skjedde i Madrid i 2004 og i London i 2005.

Denne trussel forsvinner etter alt å dømme ikke med det første, og det er i det perspektiv verd å huske på at det i Europa inntil nå heldigvis kun har lykkes for jihadisterne å gjennomføre sine planer to ganger, og at terrorberedskapen etter alt at dømme faktisk fungerte i Storbritannia i går.

Bergens Tidende/Jyllands-Posten