— Dette toppmøtet vil påvirke generasjonene som kommer etter oss, og ha konsekvenser langt utover EUs grenser, sa EU-kommisjonens president José Manuel Barroso på en pressekonferanse i går.

Torsdag og fredag møtes EUs stats- og regjeringssjefer for å fastsette unionens klimapolitikk for årene som kommer. De ligger dermed godt foran den norske regjeringen i løypen. De rød-grønne har ennå ikke tatt stilling til hvor mye de norske utslippene skal ned.

De 27 EU-landene er enige om hovedlinjene: Innen 2020 skal utslippene av klimagasser i unionen reduseres med 20 prosent. De vil kutte ytterligere 10 prosent dersom de får med seg resten av de store økonomiene i verden - først og fremst USA, Kina og India.

Uenighet om kjernekraft

Når det kommer til hvordan reduksjonene skal skje, er det slutt på enigheten. Både EU-kommisjonen og Tyskland, som leder arbeidet i EU dette halvåret, vil ha et bindende krav om at minst 20 prosent av energiforbruket i EU skal komme fra fornybare energikilder innen 2020.

— Jeg vil insistere på at målene må være bindende, sa kommisjonspresident Barroso i går. Han viste til at det både vil gi forutsigbarhet for investorer og gjøre EUs klimapolitikk mer troverdig.

Men mange land liker tanken dårlig. Frankrike, som både har mange kjernekraftverk og dessuten verdifull atomteknologi de kan eksportere, er imot et fastlåst krav om bruk av bioenergi eller sol-, vind- og vannkraft.

Også nye medlemsland som Polen og de baltiske statene er imot. De vil at hvert land skal få bestemme den nasjonale energimiksen selv. I dag utgjør fornybare energikilder bare syv prosent av EUs forbruk.

Grønt lys for rensing

Franskmennene mener også at kjernekraften mer eller mindre må likestilles med andre energikilder som gir lave CO2-utslipp. Det synet deler ikke anti-atomkraftland som Irland eller Østerrike.

EU-lederne har heller ikke gått løs på arbeidet med å bestemme hvem som skal ta den største delen av delen av EUs CO2-kutt. Kravet om 20 prosent reduksjon skal gjelde for EU som helhet, og det er klart at de rikeste landene må ta mer av støyten enn andre.

Det er ventet at EU-lederne vil gå inn for at det skal bygges 11-12 pilotprosjekter for rensing og lagring av CO2. Bellona og Statoil har begge vært med i en EU-arbeidsgruppe som har ivret for dette. På norsk side er håpet at enten Mongstad, Kårstø eller Tjeldbergodden skal bli ett av de 12 prosjektene, som da vil nyte godt av økonomisk støtte. Trolig vil EU gå inn for at alle nye kullkraftverk skal ha CO2-rensing fra 2020.