Den røde linjen har statsminister Thorning-Schmidt kalt kravet om én milliard kroner i rabatt i året på den danske EU-kontingenten. Hun har flere ganger truet med dansk veto mot Unionens neste langtidsbudsjett for perioden 2014— 2020 om ikke avslaget innvilges. Budsjettet er totalt på rundt 1.000 milliarder euro.

Så hardt har hun kjørt på kravet, at hun ikke kan komme hjem fra budsjettforhandlingene i Brussel uten å levere en form for rabatt til velgerne.

Tilbud

Ifølge avisen Politiken har EU-president Herman Van Rompuy nå for første gang tilbudt danskene et avslag på de rundt 18 milliardene de betaler i året.

Thorning-Schmidt skal ha fått tilbud om en rabatt på «noen hundre millioner» under den milliarden hun har krevd, og danskene skal derfor ha takket nei.

Men bare det at tilbudet kom, tar man som et tegn på at Brussel kan være på gli.

— Fornemmelsen er at det nå er uunngåelig at Danmark skal ha en rabatt. Men at den like uunngåelig må bli lavere enn det Danmark har bedt om, sier en kilde i EU-kommisjonen til Politiken.

Thorning-Schmidt kan dermed måtte belage seg på å svelge både litt stolthet og noen kameler på toppmøtet i Brussel torsdag og fredag mot å få et lavere tilbud.

Vanskelig kamp

I et Europa der flere land er i krise, er ikke en rabatt for rike Danmark det letteste å selge inn. Men danskene argumenterer som de andre landene som har fått rabatt, Sverige, Storbritannia, Tyskland, Nederland og Østerrike, med at de ikke får nok igjen for pengene de betaler inn til felleskassa.

Thorning-Schmidt innrømmer at hun sliter med å skaffe støtte til den danske rabatten, spesielt når flere av de andre nettobidragsyterne trolig må finne seg i å få rabatten sin kuttet.

Krav

Hver og en av EUs 27 stats- og regjeringssjefer har med sin egen liste med krav om satsing eller kutt når de igjen setter seg ned for å forhandle om Unionens budsjett for årene 2014 til 2020.

Mens danskene skal ha sin rabatt, kjemper franskmennene for penger til landbruket, Sverige vil kutte i landbruksstøtten og satse på forskning, Tyskland vil helst unngå å åpne lommeboka, Spania og Hellas ønsker støtte til sine unge arbeidsledige, mens britene sier nei til det meste.

Og sånn går dagene, og man snakker igjen om et toppmøte som kan komme til å vare godt inn i helgen. Det eneste sikre idet møtet starter, er at noen må fire på kravene. (©NTB)