— Vi kan nå bevege oss til neste steg i arbeidet med å finne en varig løsning for Hellas, slo finansminister Evangelos Venizelos fast etter avstemningen torsdag.

Mange puster nå lettet ut etter at den greske regjeringen fikk den avgjørende støtten for hvordan den smertefulle innsparingen skal gjennomføres. Hellas har nå oppfylt kravene for ny milliardhjelp fra EU og IMF og unngår å gå tom for penger i juli.

Eurogruppen samles søndag for å spikre neste låneutbetaling, IMF noen dager senere.

Massiv motstand

Men selv om regjeringen kom seg helskinnet gjennom de to nervepirrende avstemningene, så er spørsmålet: Hva skjer nå?

Det er ikke lenger risiko for en umiddelbar kaotisk restrukturering av den greske gjelden, noe både oppgang på finansmarkeder og i eurokursen viser. Men på litt lenger sikt trues fortsatt landet av mislighold og sosial uro.

— Problemet for Papandreou er ikke nasjonalforsamlingen, det er hva som skjer utenfor: Ikke på Syntagma-plassen med noen hundre demonstranter, men i den greske befolkningen på elleve millioner, sier sjef for meningsmålingsinstituttet ALCO, Kostas Panagopoulos, til Reuters.

Beintøff kamp

Sparepakken består blant annet av utgiftskutt og skatteøkninger og har en samlet ramme på 28 milliarder euro, tilsvarende 222 milliarder kroner.

Det er massiv motstand mot innsparingene i den greske befolkningen og derfor stor skepsis til hvordan det skal gå å få satt tiltakene ut i livet.

Blant annet har fagorganiserte lovet beintøff kamp mot den omfattende privatiseringsplanen.

Foran hver kvartalsutbetaling må den greske regjeringen vise at den når målene om reduksjon av gjeld og budsjettunderskudd, eller at den får vedtatt reformer for å komme tilbake i rute.

Eksplodere

— Hver tredje måned fremover kan vi igjen få en situasjon der alt ser ut til å eksplodere, sier sjeføkonom Carsten Brezeski i banken ING til NTB.

Så dersom Hellas ikke viser at landet er i gang med snuoperasjonen, kan det i september fort bli en gjentakelse av denne ukens nervepirrende avstemninger.

Men sjeføkonom Brezeski tror Hellas kommer til å klare å unngå mislighold de neste to-tre årene.

— Jeg tror det da må bli en ordnet restrukturering. Men da vil nesten ingen gjeld være eid av private og det vil bli enklere å gjennomføre. Det vil også minske risikoen for at krisen sprer seg, sier han.

Uunngåelig

Andre eksperter argumenterer for at en ordnet nedskriving av gjelden må skje mye tidligere for å hindre spredning.

— Det tror jeg er for risikabelt, men jeg kan ta feil, sier Brzeski videre.

At en restrukturering på et eller annet tidspunkt er uunngåelig, er en gjengs oppfatning blant mange økonomer. Men nå tar også enkelte politikere bladet fra munnen, blant andre en av lederne i det tyske regjeringspartiet FDP Rainer Brüderle.

Uansett om og når den greske gjelden skrives ned, så er det nå duket for et nytt gigantlån på rundt 1.000 milliarder kroner for å holde Hellas flytende de neste årene. Forhandlingene om å få banker til å bidra ser ut til å gå mot en løsning. (©NTB)