— Det var noen deprimerende dager mens det stormet rundt oss. Det skal jeg ærlig innrømme, og valgkampopplegget ble en stund kraftig forstyrret. Men jeg har gjort hva jeg kunne for å bøte på skaden, bl.a. har jeg bedt statsministeren oppriktig om unnskyldning, sier Folkpartiets leder til Bergens Tidende.

Leijonborg var opplagt og sprudlende, spøkte og lo, da vi fulgte ham en stund i går formiddag. Han besøkte et herberge for hjemløse, fordi han ivret for å fortelle hva hans parti vil gjøre for å hjelpe de 3600 som ikke har noe sted å bo i storbyen.

Han tok det med fatning at byens løse fugler rett og slett stakk av og gjemte seg da de fikk nyss om at toppolitikeren var i anmarsj. Samfunnets stebarn liker seg aldri i rampelyset. Det visste også Leijonborg, som selv er utdannet sosionom.

Til gjengjeld lyttet han oppmerksomt da juristen og UD-diplomaten Johan Bäverbrandt brettet ut den triste historien om sin onkel, en uteligger, som nettopp var død.

- Kan ikke unnskyldes

— Jeg er selvsagt spent på hvordan velgerne reagerer når de skal avgi stemme kommende søndag. Men meningsmålingene har ikke skremt meg. Det forteller meg at folk flest er mer opptatt av sakene vi står for enn av dette veldige mediesirkuset som sosialdemokratene har gjort sitt beste for å nøre opp under, fortsetter han.

Men litt har han unektelig fått svi, for Folkpartiet «datt ned» på 7-tallet da skandalen ble brettet ut. De siste meningsmålingene viser imidlertid 9 prosent. Men det er et godt stykke igjen til det gode valgresultatet fra 2002, da Folkpartiet med 13,6 prosent fikk innvalgt 48 representanter i Riksdagen.

— Antyder du at det har vært storm i et vannglass?

— Nei, slett ikke, for det finnes ingen unnskyldning for de tåpeligheter som er begått, sier Leijonborg.

I løpet av gårsdagen fikk han for øvrig enda mer å tenke på. Mens politiet etterforsker dataspionasjen mot sosialdemokratene for fullt, viser det seg at den oppsagte partisekretæren ikke bare har kjent til de kriminelle gjerningene i over et halvt år, men at han sitter enda dypere i gjørmen enn det så ut til i forrige uke.

Skuldertrekk og blomster

Men er det så sikkert at menigmann er like fortørnet som pressefolk og politiske rivaler? Samtaler med tilfeldige forbipasserende, som stanset ved Folkpartiets valgbod midt i Stockholm sentrum, tyder helst på å de registrerer fadesen med et skuldertrekk. Det er mest de politiske sakene som engasjerer, el-priser, pensjoner og skattenivå.

— Du skulle bare ha visst hvor mange som har kommet med blomster til oss! sier Gerd Knutsdotter oppglødd etter å ha orientert fem skolejenter om partiets miljøpolitikk.

Sveriges svar på Dørum

Liberaleren Lars Leijonborg (56) er på mange måter Sveriges svar på sin norske partifrende Odd Einar Dørum. Begge er sosionomer med litt kristelig bakgrunn, og begge har vært aktive rikspolitikere i en liten mannsalder - i lange perioder i en skyggetilværelse. Det vil også være en overdrivelse å kalle noen av dem direkte karismatiske.

Men Leijonborg har fått blod på tann etter å ha sett det norske Venstres regjeringsglede. For litt siden var han i Oslo for å snakke med både Dørum og Lars Sponheim om deres regjeringserfaring med Høyre, forteller han.

— Jeg ble beroliget. Dessuten har Moderaterna (de konservative) i senere år beveget sin politikk i vår retning, tilføyer han.

FUGLENE FLØY: Folkpartiets Lars Leijonborg (til v.) ville oppsøke byens løse fugler, som imidlertid fløy vekk da han kom. Men Johan Bäverbrandts triste historie om sin onkel ga ham litt å tenke på.