Ségolène Royal har nemlig helt til det siste måttet kjempe mot det hun kaller udisiplinær oppførsel i sitt eget parti. Helt siden hun ble valgt som Sosialistpartiets presidentkandidat i november, har hun hatt problemer med å få partiet til å opptre samlet bak henne.

Litt av skylden for dette må Ségolène Royal bære selv. Hun har så langt ikke tålt noen form for innblanding i sin valgkampstrategi. Hun insisterer på at hun som presidentkandidat står alene overfor velgerne. Av den grunn har hun også holdt på en armlengdes avstand de tidligere storhetene i Sosialistpartiet, Dominique Strauss-Kahn, Laurent Fabius og Lionel Jospin. Disse tre hadde alle som mål å vippe Ségolène Royal av pinnen som Sosialistpartiets presidentkandidat sist høst

Rocard ønsker allianse

I vinter stilte de likevel opp sammen med Ségolène Royal ved en anledning for å fremvise noe som kunne ligne på en samlet front. Royal har likevel omhyggelig passet på å holde dem borte fra rampelyset under sine mange valgkampopptredener.

— For å bevise at seieren er hennes alene, dersom de franske velgerne kårer henne til president 6. mai. Eller for å kunne anklage dem for å ha vært for usynlige og hjulpet henne for lite dersom hun taper, blir det hevdet fra en del kommentatorer.

Det siste eksempelet på udisiplinær oppførsel, er appellen fra den gamle partikjempen Michel Rocard om en allianse mellom Ségolène Royal og sentrumskandidaten Francois Bayrou foran 1. valgomgang kommende søndag. En appell som straks fikk helhjertet støtte fra Bernard Kouchner, en av Sosialistpartiets aller meste populære politikere.

- Sjanseløse hver for oss

Både Rocard og Kouchner tilhører høyresiden i Sosialistpartiet. De to ønsker at Sosialistpartiet skal korrigere sin kurs i mer sosialdemokratisk retning, og de mener at avstanden til Bayrous sentrum da vil være minimal.

— Hver for oss har vi ingen sjanse til å slå koalisjonen mellom Nicolas Sarkozy og Jean Marie Le Pen. Men sammen med de grønne og resten av venstresiden vil sosialistene og sentrum danne et solid flertall i det franske folket, hevder Michel Rocard, som var statsminister fra 1988 til 1991.

Men verken Rocard eller Kouchner går så langt som å antyde at Francois Bayrou bør være venstresidens fremste kandidat i 1. valgomgang i en eventuell allianse mellom Bayrou og Royal. Det ville være for dristig.

- Bare oss selv å takke

Likevel er det kanskje nettopp her venstresidens sjanse ligger. Selv om Royal nettopp nå fikk en meningsmåling som plasserte henne likt med Sarkozy i 2. valgomgang, er det bare Bayrou av de to som ved flere anledninger har ligget foran Sarkozy i meningsmålingene om 2. og avgjørende valgomgang, 6. mai.

Og dette ser allianseforkjemperne i Sosialistpartiet. I en finalerunde mellom Bayrou og Sarkozy vil Bayrou samle hele venstresiden etter slagordet «alt unntatt Sarkozy», og samtidig være i stand til å ta et skikkelig jafs innover mot høyre.

Sosialisten Ségolène Royal vil også samle hele venstresiden. Men hun vil ha begrenset appell inn mot sentrum og nesten ingen appell mot høyresiden.

— Det holder ikke, hevder Michel Rocard. - Da vinner Sarkozy og tar hjem også parlamentsvalget en måned senere. Og vi vil bare ha oss selv å takke...

ALLIANSE? Sentrumspolitikeren Francois Bayrou har flere meningsmålinger som viser seier mot høyresidens Nicolas Sarkozy i 2. valgomgang i presidentvalget i Frankrike. Ségolène Royal regnes som bortimot sjanseløs i en finalerunde mot Sarkozy. Men franske meningsmålinger har flere stygge bommer på samvittigheten.