NIELS JÜRGENSEN

Flyplassen i Nord-Ossetias hovedstad Vladikavkaz så i går kveld ut som alle andre dager mens passasjerene som kom med Moskva-flyet venter på bagasjen. Det småregner utenfor, det er overskyet, grått og trist. Men ti minutters kjøring unna ligger et lite samfunn som for få dager siden ble plassert på verdenskartet.

Gravplassen

— Se der, sier taxisjåføren på veien fra flyplassen og peker, til høyre for veien er et stort område nå omgjort til gravplass.

Noen går langsomt rundt mellom de nye gravene, mellom korsene og et brusende hav av blomster og kranser som med sin fargeprakt virker merkverdig fremmed der på den åpne marken i gråværet og den begynnende skumringen. 60 døde ble i går gravlagt her.

Gymnastikksalen ...

Nå er vi inne i Beslan og kjører langs like gater med den lave bebyggelsen av like bungalovaktige hus. Det er bare noen ganske få av byens innbyggere ute. Her og der står en liten flokk og snakker sammen under paraplyene.

Så ligger den der plutselig - skolen som terroristene på første skoledag forvandlet til et helvete. Bygningene er sprukket og utbrente, de ligger nærmest som ruiner med forkullete takbjelker stikkende opp. Blomsterbukett etter blomsterbukett ligger der det en gang var vinduer. Røyklukten svir i nesen når man kommer inn i det som var den lille gymnastikksalen, hvor hundrevis av gisler var stuet sammen i over to døgn, før eksplosjoner fikk taket til å styrte sammen over dem.

Midt på gulvet - nærmest samlet som i et alter - lyser et blomstervell opp i den sotsvertete ruinen. Det er satt frem store fylte brusflasker til de døde barna. Og det er lagt sjokolade. En stor bamse er plassert mellom blomstene og kransene.

Enkelte av Beslans innbyggere går stille og tause rundt i ruinene og betrakter de sotete basketballkurvene, der sprengladninger var plassert. På plassen utenfor står en flokk mennesker under paraplyene og stirrer tause på et bord, der vitnesbyrd om gisseltakningen og befrielsesaksjonen som endte så tragisk, er plassert - forskjellige militærutstyr, granathylser, patroner.

Dødsens stille

Det hele føles ganske uvirkelig. For få dager siden viste tv skrekkslagne barn som løp ut fra skolens bygninger - det lød eksplosjoner, skudd, det var gråtende og skrikende mennesker.

Her i kveld er det dødsens stille. I det lille samfunnet som for alltid vil være forandret.

Russisk TV har fjernet alle underholdningsprogram fra sendeskjemaene, og avisene er fulle av anklager og bebreidelser mot myndighetene fordi ingen så langt er blitt holdt ansvarlig for ugjerningen i forrige uke.

200 savnet

Ingen har oversikt over omfanget av tragedien, men til nå er 335 mennesker bekreftet drept, og over 300 er på sykehus.

Ifølge noen rapporter er 200 personer fortsatt savnet. Men russiske myndigheter sier disse er omkomne som ikke er identifisert, og at dødstallene ikke vil stige mye.

Frykt og raseri preger hele Russland, og i Moskva vokter politiet inngangene til flere skoler. Skremte foreldre har selv tatt initiativ til å utplassere videokameraer som skal overvåke skolegårdene og hindre en gjentakelse av tragedien i Nord-Ossetia.

SKREKKENS SAL: Her - i gymnastikksalen på Skole nr. 1 - ble mer enn 1000 gisler holdt fanget i over 50 timer. Nå legges blomster og vannflasker her for å ære de døde.<br/> FOTO: SERGEI KARPUKHIN, REUTERS