Kilis, Tyrkia

Saeed Hayyani har rødkantede øyne. Det har han hatt siden forrige søndag, da han fikk meldingen om at markedet i hjembyen Azaz var blitt bombet fra luften — og at hans to storebrødre, et søskenbarn og to nevøer var blant de drepte.

MARKEDET: Markedsgaten i Azaz etter flyangrepet forrige søndag. 35 drepte skal til nå være identifisert, mange titalls andre er skadet.
GORM K. GAARE

Det er sju kilometer fra flyktningeleiren på tyrkisk side av grensen til byen Hayyani-familien kommer fra. Leiren er trygg. Den har piggtråd på toppen av høye gjerder og tyrkisk kontroll av alle som kommer og går. Men de kan høre skyting og se røyk fra krigen i hjemlandet. — Syria er veldig nært, men veldig langt unna, sier Raya Hayyani, Saeeds kone.

”Verdens beste flyktningeleir”

Selv er ekteparet Hayyani og deres seks barn blant kanskje 15.000 syriske flyktninger som bor i containerleiren som tyrkiske myndigheter har bygd på grensen til Syria ved Kilis. Den er én av 15 leirer som Tyrkia har satt opp for å håndtere masseflukten fra borgerkrigen i nabolandet. Akkurat nå huser de 157.000 mennesker. 13 av leirene består av telt, men Kilis har containere. Noen har hørt at det er ”verdens beste flyktningeleir”.

I hvert fall er standarden godt over det som internasjonale hjelpeorganisasjoner tilbyr verdens flyktninger: Familier på inntil åtte personer får en container som består av to små rom skilt av en bitteliten entré og et lite bad. Det fins strøm, vann og glødeovner. Dette er flott sammenliknet med teltleirene der man ikke har eget toalett, men kanskje må løpe 200 meter til fellesanlegget med trengende barn. Og himmelen i forhold til internflyktningene på den syriske siden av grensen, som verken har strøm, vann, varme eller nok mat.

Ekstremt på akuttmottaket

Azaz har vært kontrollert av opprørere i Den frie syriske hær siden juli i fjor, men det betyr ikke at folk kan sove trygt. Byen er blitt bombet flere ganger de siste månedene; i desember ble et sykehus truffet. Helsepersonell som ennå slet med å hjelpe ofre for tidligere angrep, fikk en nesten umulig oppgave da biler og ambulanser fulle av nye pasienter, kom skrensende, ifølge Adriana Ferracin, sykepleier for Leger uten grenser (MSF) i Syria.

— Vi tok imot mange pasienter med amputerte lemmer, hodeskader og blødende øyne og ører, sa hun ifølge MSFs pressemelding etter angrepet. Leger uten grenser har personell på tre sykehus i opprørerkontrollerte områder i det nordlige Syria.

Over 60.000 mennesker har mistet livet i borgerkrigen i Syria de siste to årene. I Azaz vokste tallet med over 20 personer, meldte MSF etter angrepet. De hadde registrert 99 skadde. Nå er 35 drepte identifisert, men det er mange flere døde som ikke det er mulig å gjenkjenne, sier Saeed. Noen svever mellom liv og død. Saeeds 11 år gamle nevø fikk splintskader og har vært gjennom fire operasjoner; én splint sitter fortsatt i halsen, sier han.

Drevet fra sted til sted

Brødrene hans hadde også søkt tryggheten med familiene sine, ifølge Saeed; de flyktet fra Azaz til storbyen Aleppo, men da huset de leide, ble bombet, dro de videre til enda et sted i Syria - før de tok sjansen på å vende hjem til husene og sine små håndverker-bedrifter, som lå på markedet i Azaz. Dagen før det fatale flyangrepet, var bestefar Ahmad Hayyani hjemme hos den ene sønnen på middag.

— Svigerdatteren min var redd etter angrepene og insisterte på at vi måtte dra i sikkerhet i Tyrkia, men sønnen min ville ikke, sier Hayyani senior. - Jeg vil ikke dra noe sted. Der fins det ingen jobber. Her lever vi, og her dør vi, sa han.

85-åringen berget livet ved å forte seg til moskeen da han hørte lyden av jagerflyene. Da han etterpå vendte tilbake til markedet og skomakerverkstedet sitt, var det ingenting igjen av det, sier han. Bestefar ble hentet til Tyrkia av Saeed. Nå er han den ellevte personen i familiens container. Den siste uken har han følt seg som en gammel mann, sier han.

Vil ut i krigen

Ofrene for bombeangrepet i Azaz 13. januar var sivile, sier familien Hayyani, som også hevder at ingen av deres drepte familiemedlemmer var opprørssoldater. Men det kan forandre seg nå. Saeed Hayyani sier han vurderer å ta med seg de tvillingsønnene på 15 år og gå i krigen.

— Revolusjonen vil fortsette til Assad-regimet faller. Til og med de som i utgangspunktet ikke støtter opp, vil engasjere seg når venner og familier blir drept. Jeg har tatt meg av barna mine og barna til min søster fordi de har trengt meg. Men nå har jeg mistet brødrene mine, to av de viktigste menneskene i mitt liv. Da er situasjonen en annen, sier Hayyani.

Det knyter seg i kona hans ved tanken på at han skal dra i krigen med sønnene og etterlate henne med ansvaret for fire andre barn.

— Hvis det står til meg, så drar han ikke, sier Raja Hayyani. Før hun legger til: - Men hvem skal slåss for oss hvis alle kvinner nekter mennene sine å dra?