• Norge bør spille en mer aktiv pådriverrolle for å få stabilisert situasjonen i Somalia. Formannskapet sammen med USA i den internasjonale kontaktgruppen for Somalia forplikter.

Det sier sosialantropolog John M. Haakonsen. Tidligere denne uken foreleste han på Chr. Michelsens Institutt (CMI) om den kaotiske situasjonen i Somalia der omkring 400.000 mennesker har rømt hovedstaden Mogadishu siden februar. Verdens Matvareprogram har budsjettert med at nærmere en million mennesker i Somalia vil ha behov for mat i løpet av året.

Haakonsen har 30 års erfaring med Somalia, både som FN-arbeider og utsending fra Norges Røde Kors. Han har også vært norsk observatør under fredsforhandlingene for Somalia i Kenya.

Alt må bygges opp

— Somalia er et land uten infrastruktur. Det er et uoversiktelig klansamfunn der krigene går på kryss og tvers over klangrensene, der den tydeligste frontlinjen finnes mellom islamister (UIC) og overgangsregjeringen. Bildet kompliseres av at Etiopia har sendt inn styrker til støtte for overgangsregjeringen for å slå ned islamistene. Det haster med å finne løsninger. Fredsplanen forutsetter at det skal holdes valg i 2009, innen den tid skal landet ha en grunnlov, påpeker Haakonsen.

— Kan vi snakke om et nytt Afghanistan?

— Jeg er ikke ekspert på Afghanistan, men fra det jeg ser i massemediene, er det mange fellestrekk i utviklingen i de to landene. Det synes jeg er skremmende, sier Haakonsen.

Fredsstyrken

Haakonsen fremholder at et viktig norsk bidrag kan være deltakelse i finansieringen av den fredsstyrken som Den afrikanske union (AU) skal bidra med i henhold til fredsavtalen.

Denne er ikke kommet på plass, de afrikanske landene som skal bidra, har ikke økonomi til å bekoste utstyret som skal til.

— Prinsipielt er jeg motstander av at Norge skal bruke bistandsmidler til å finansiere en slik styrke. Det må være mulig å finne andre løsninger. Et eksempel er Afghanistan der Norge bidrar med en milliard kroner, av dette er 400 millioner kroner humanitær hjelp. For en brøkdel av dette beløpet er det mulig å finansiere den afrikanske fredsstyrken, fremholder Haakonsen. Han understreker at Norge gjennom formannskapet i den internasjonale kontaktgruppen har et særlig ansvar, og at Norge derfor bør være betydelig mer på offensiven.

Komplisert situasjon

Somalia har vært i borgerkrig i 15 år. Sakte, men sikkert, har islamistiske bevegelser, de siste årene gjennom unionen av islamistiske domstoler (UIC) skaffet seg stadig større kontroll over sentrale og sørlige deler av landet. USA har utpekt Somalia som et terroristrede, og det antas at det var med USAs velsignelse at Etiopia like før siste årsskifte, da UIC hadde nærmest full kontroll med hovedstaden Mogadishu, rykket inn i landet til støtte for overgangsregjeringen, ledet av president Abdullahi Yusuf. Denne regjeringen har i hovedsak oppholdt seg i eksil eller utenfor Mogadishu.

De etiopiske styrkene slo UIC tilbake, men for et par uker siden startet UIC en motoffensiv som har skapt en situasjon fra vondt til verre i hovedstaden.

Under møter i Oslo tidligere denne uken med representanter for Utenriksdepartementet og norske bistansorganisasjoner, understreket UICs tidligere utenrikspolitiske talsmann Ibrahim Hassan Addou at det ikke kan bli nye våpenhvileforhandlinger før de etiopiske styrkene er ute av Somalia.

DØDSFELLE: Somalia er i ferd med å utvikle seg til en "hengemyr" - som Afghanistan. Ugandiske soldater fra AUs fredsbevarende styrker bærer her kister med fire døde kollegaer i Mogadishu. FOTO: SHABELLE MEDIA, REUTERS
SHABELLE MEDIA
Sosialantropolog John M. Haakonsen mener at Norge bør bidra til finansieringen av den fredsstyrken AU skal sette inn i Somalia. Som formann i kontaktgruppen bør Norge spille en mer offensiv rolle, sier han.
Rune Nielsen