REPORTASJER FRA STORE antikrigsdemonstrasjoner også i USA trenger seg frem i radio og fjernsyn.

Kjente fjes fyller fjernsynsrutene og avisspaltene med sin, ofte krasse, kritikk av presidenten og hans menn — enten de nå er Oscar-vinnere eller hovedrolleinnehavere i kjente fjernsynsserier.

«Den tause majoritet» som daværende president Richard M. Nixon kalte det, har trange kår når de skal formidle sin støtte til presidenten.

MENINGSMÅLINGER som ble gjort tidligere denne uken, viser at president Bush har bred støtte i den amerikanske befolkningen for sin krigføring i Irak.

Gjennomgående har presidenten 7 av 10 amerikanere i ryggen. Størst er støtten i meningsmålingen som Opinion Dynamics Poll har utført for fjernsynsstasjonen Fox News. Her sier 78 prosent av de spurte at de støtter Bush. Støtten i meningsmålinger utført for andre stasjoner og målinger er noe lavere, men ingen viser oppslutning under 70 prosent.

Det merkbare utslaget i målingen som er foretatt for Fox News, er imidlertid den oppadgående trenden i støtten; fra 65 prosent i en måling fra 12. februar til de 78 prosent i den siste målingen tidligere denne uken.

Alle instituttene oppgir en feilmargin på +/- 3 prosentpoeng.

Uten å hente frem meningsmålingene fra 12 år tilbake, er det mulig å slå fast at dagens Bush seiler på noenlunde den samme popularitetsbølgen som sin far den gangen.

Enkelte vil sikkert huske at alle regnet det som opplagt at George Bush ville bli gjenvalgt med den støtten han hadde under og etter Golfkrigen i 1991.

Nå skjedde ikke det.

Ikke nødvendigvis fordi amerikanere flest var krigstrette, men kanskje først og fremst fordi den gangens Bush ikke ofret nok oppmerksomhet på de hjemlige politiske saker og problemer etter at seieren var et faktum.

«VÅR» BUSH er fortatt et godt stykke unna seierens sødme, og det skal bli interessant å se hva kommende ukes meningsmålinger bringer. Ikke minst fordi de meningsmålingene det refereres til her, var tatt opp mens det ennå så ut til at invasjonen skulle bli rimelig uproblematisk.

Interessant er det å merke seg at president Bush og hans menn, det være seg de sivile som de militære, fredag satte i gang en bred offensiv på hjemmefronten for å beholde folkemeningen på sin side. Og kanskje vinne nye tilhengere.

Både presidenten selv, forsvarsminister Donald Rumsfeld og forsvarssjefen, general Richard Meyers, var ute med grovkornet kritikk av amerikanske medier på grunn av meldinger om at krigen er «etter skjema».

Det ble ikke sagt, men det skinner igjennom: Mediene var ikke patriotiske nok.

Denne offensiven kom samtidig med meldingen om at over 100.000 uthvilte soldater skal flyttes inn i krigssonen. Forklaringen på dette trekket var at «det hele tiden har vært en av forutsetningene».

Det skal bli interessant å se hvordan regnestykket over invasjonshæren gjøres opp av uavhengige tenketanker som overvåker troppeoppbyggingen, basert på de opplysninger som gis fra Forsvarsdepartementet og den militære ledelsen.

PARALLELT med kampen om å beholde/vinne de amerikanske hjerter, føres kampen om de irakiske hjerter. For ikke å si mager som skal mettes.

De første nødhjelpspakkene er kommet til Sør-Irak, men det er klart at et langt større omfang må til om irakerne skal overbevises om at denne gang vil de ikke bli latt i stikken.

Samtidig må USA også sikre at den skjøre aksepten for felttoget i Irak fra landene i regionen varer ved.

Under den forrige Golfkrigen var situasjonen at Saddam Hussein var blitt pålagt skylden for det meste som var galt i regionen, krigen mot Iran, invasjonen i Kuwait og en del mindre regionale politiske konflikter som gjorde at makthaverne følte seg utrygge.

Det er ikke slik denne gangen, selv om det neppe blir noe arabisk opprør mot USA og Storbritannia, slik Saddam Hussein på et tidspunkt oppfordret til. Men det har nok en dypere mening når USA nå har stoppet utskytingen av Tomahawk-raketter med bane over Saudi-Arabia, fordi enkelte raketter aldri kom lenger enn til, ja, nettopp Saudi-Arabia.