Klimaforhandlingene i Cancun er inne i sluttspurten, og for øyeblikket diskuterer partene om de skal akseptere et forlag til avtaletekst som ble lagt på bordet av forhandlingsleder Patricia Espinoza fredag ettermiddag lokal tid.

— Hvis avtalen går gjennom omtrent slik den er nå, så vil det være et langt skritt framover, sa Erik Solheim før diskusjonene startet.

Det er usikkert hvor lenge forhandlingene vil trekke ut. Bolivia har allerede annonsert at de er misfornøyde med teksten og vil ha inn forandringer, men ser ikke ut til å få følge av andre land.

— Hvis du åpner noen deler av pakken, så kan alt falle sammen, sier Solheim.

Kyoto-kompromiss

Avtaleforslaget sier at Kyoto-landene skal jobbe mot en forlengelse av Kyoto-avtalen som løper ut i 2012. Kyoto-landene skal jobbe for å unngå at det blir et opphold mellom den første perioden løper ut i 2012, og den nye perioden starter.

Kyoto-spørsmålet har vært ett av de vanskeligste under forhandlingene. Resultatet er et kompromiss mellom utviklingslandene, som har kjempet sterkt for en forlengelse av avtalen, og Russland og Japan på den andre, som ikke ville forplikte seg til en ny Kyoto-periode.

Maks to grader

Avtalen viderefører målet fra København-erklæringen om å begrense den globale oppvarmingen til maks to grader, og ”tar til etterretning” løftene om utslippskutt flere land rapporterte inn i kjølvannet av fjorårets møte i København.

Avtaleforslaget går lengre enn København-avtalen på enkelte punkter. Blant annet ligger det inne en avtale om skogbevaring, og om å opprette et grønt fond som skal administrere økonomiske overføringer mellom rike og fattige land.

— Viktig med reell framgang Bedre enn fryktet

Organisasjonene som har fulgt de siste to ukers forhandlinger mener resultatet er langt fra tilstrekkelig, men likevel bedre enn fryktet.

-Alt i alt er dette klart det beste vi kunne få til i Cancun, men det gjenstår mye arbeid i året fremover for å tette gapet mellom utslippsreduksjonene som er lovet, og de som må til for å håndtere klimaendringene, sier leder Lars Haltbrekken i Norges Naturvernforbund.

Han skulle gjerne sett blant annet klarere forpliktelser på hvor mye utslippene må reduseres på kort og lengre sikt, en enighet om hvor raskt utslippstoppen må nås, og en klarere forpliktelse til å videreføre Kyoto-protokollen.

-Dette er et lite, men veldig viktig skritt fremover. Vi får viktige avtaler på flere områder, men de vil bare bli noe verdt så lenge landene fyller på med tilstrekkelige utslippsreduksjoner og penger til klimatilpasning i fattige land, sier klimarådgiver Harald Nyeggen Sommer i Kirkens Nødhjelp.

Skogavtale

Under skogavtalen oppfordres fattige land til å ta vare på skogen i bytte mot økonomisk støtte fra rike land. De oppfordres til å sikre at hensyn til naturmangfold og urfolks rettigheter ivaretas, men det kreves ikke at de sikrer dette. I tillegg åpner avtalen for at land i en mellomperiode kan få støtte til å bevare skog i ett område, mens det hugges i et annet.

-Her har vi tapt noen kamper, sier leder Lars Løvold i Regnskogfondet, som likevel mener denne avtalen er langt bedre enn ingen avtale.

Tar Stoltenbergs rapport ”til etterretning”

Formålet med opprettelsen av det grønne fondet er å kanalisere penger til tiltak som skal hjelpe fattige land med å tilpasse seg klimaendringer og redusere sine klimagassutslipp.

Hvordan verden skal stable 100 milliarder dollar i året fra 2020 til disse formålene, er ikke klart. En FN-utredning Jens Stoltenberg var med å lede, pekte på en rekke forslag til hvor pengene kan hentes fra. Avtaleforslaget går imidlertid ikke lenger enn å ta forslagene til etterretning.

I tillegg blir det trolig enighet om dette:

  • En mekanisme etableres som skal gjøre det lettere å overføre miljøvennlig teknologi fra industriland til utviklingsland.
  • Etablerer et rammeverk som skal hjelpe utviklingsland til å tilpasse seg og gjøre seg mindre sårbare for klimaendringer.
  • Landene skal rapportere inn hvordan de følger opp utslippskuttene de meldte inn under København-avtalen, og denne informasjonen skal kontrolleres av landene klimakonvensjonen.