KLAUS JUSTSEN

Washington

George W. Bush håper at bare en liten del av den beundring og respekt som amerikanerne i en uke viste avdøde Ronald Reagan, vil smitte av på ham og puste nytt liv i en valgkamp som hadde alvorlige problemer.

Mens kisten med den populære eks-president ble fløyet hjem til California for å bli begravet ved biblioteket, tok president Bush helg på ranchen i Texas for å samle krefter til nye runder mot rivalen John Kerry.

De to partiene er enige om at den ukelange nasjonale sorgen med sitt nostalgiske islett har gitt George W. Bush en politisk håndsrekning. Dels ble John Kerry skjøvet ut av rampelyset, dels kom de dårlige nyhetene fra Irak i andre rekke.

Det er imidlertid enighet om at de politiske gevinstene blir kortvarige. Samtidig påpeker man at alt for åpenlyse forsøk på å henge i avdødes frakkeskjøter vil gi tilbakeslag.

Det har ikke forhindret at presidentens valgkamp i denne uken skiftet ut stort sett alle bilder av Bush med de klassiske portrettene av Ronald Reagan. Republikanske strateger hevdet at det bare var for å demonstrere respekt for en beundret forgjenger.

Samtidig innrømmer man at det har vært ganske nyttig for partiet å kunne minne velgerne om at det var Ronald Reagan som hadde æren for republikanernes comeback, og at det var ham som spredde en optimistisk stemning rundt i landet.

Denne sammenhengen ble også understreket med nye emblem, hvor Bush og Reagan ble avbildet med cowboyhatter under teksten «Mine helter har alltid vært cowboyer».

Den republikanske strategen Bob Schnur fremhevet at det etter noen dårlige uker aldri kunne skade å endre temaet, men at president Bush måtte være meget forsiktig. Hvis det blir for åpenlyst, vil velgerne vende ham ryggen.

Likhetspunktene mellom Reagan og Bush er iøynefallende. Begge gjennomførte betydelig lavere skatt, begge lovet å høyne landets moral og begge demonstrerte amerikansk makt i utlandet.

Motsetningene er imidlertid minst like slående. Mens Reagan uten tvil gjenskapte respekten for USA, har Bush satt mye av den over styr på rekordtid. Mens Reagan var mannen som kunne skape og bevare vennskap på tvers av partigrensene, har Bush splittet USA mer enn noen gang.

For mye nostalgi kan bli farlig, fordi Reagans mangler både hjemme og ute er blitt ignorert. George W. Bush vil derfor uunngåelig bli taperen hvis amerikanerne begynner å sammenlikne den gang med nå.

Etter de siste ukers voksende tap i Irak, skandaler og fallende oppslutning på opinionsmålingene, som denne uken for første gang ga John Kerry et solid forsprang, har den massive dekning av Reagans død og begravelse vært et nyttig pusterom for president Bush og hans regjering.

Men mye tyder på at John Kerry kan ta avbrytelsen med ro. Det er enighet om at stråleglansen fra Reagan ikke vil holde til valget 2. november, og dessuten hadde den demokratiske kandidaten på forhånd erkjent at det ville bli Bush' uke.

Presidenten skulle møte stats— og regjeringssjefer. Først i Normandie og så ved G8 toppmøtet i Savannah. Den slags fører alltid til gode bilder og i tillegg kom seieren i Sikkerhetsrådet med det enstemmige vedtaket av Irak-resolusjonen.

På den bakgrunnen konstaterer politisk kommentator Mark Shields at det samlede resultatet for George W. Bush kanskje i beste fall var nøytralt. Ingen kan huske hva presidenten sa i Normandie, men alle er blitt minnet om Reagans tale for 20 år siden.

Det var heller ikke bildene av Bush sammen med europeiske og arabiske allierte som kom på forsidene. Der var den sørgende Nancy Reagan og hennes Ronnie.

Jyllands-Posten/Bergens Tidende

KONDOLERTE: President George W. Bush og førstedame Laura tok imot tidligere førstedame Nancy Reagan i Washington tidligere denne uken i forbindelse med Ronald Reagans begravelse.

FOTO: ERIC DRAPER, REUTERS