I BAGDAD: ERIK THOMLE

Mindre enn et halvt døgn før president George W. Bushs ultimatum til den irakiske president gikk ut, var der for første gang under krisen større militærstyrker i hovedstadens gater. Hittil har soldatene spasert rundt uten våpen

Nå når det er satt tidspunkt på risikoen for de første bombene, er hovedstadens befolkning for alvor skremt. Nesten alle forretninger er stengt og forsynt med jernskodder. Noen få forretningsdrivende har slept sine restlagre ut på fortauet for å få avsetning på dem før det fryktete kaos med plyndringer bryter løs med bombene.

Siste demonstrasjon

BT besøkte onsdag formiddag Bagdads største grønnsaksmarked i slumkvarteret Saddam City. Klærne hang ennå til tørk utenfor de avskallede boligblokkene, og kvinner og menn slepte store poser med tomater, løk og paprika gjennom jordveienes gjørme for å få de overbefolkede leilighetene fylt opp med matvarer.

I de ellers nesten tomme gatene kjørte de få bilistene ifølge min faste sjåfør «intet navn, takk» som idioter fordi alle var stresset.

Synet av de bevæpnede soldatene skapte ingen trygghet.

Ved den nordlige utfartsveien kjørte taxier og privatbiler tett med store oppakninger. Bylter og madrasser var bundet fast på taket og andre eiendeler stakk ut av vinduene. Alle ville ut av byen.

Også mot nord, selv om alle i Bagdad forteller at byen Al Salaha Adeyn mot nord vil bli et av de første bombemålene. Det er fra den byen Saddam Hussein kommer og der han har sin maktbase med familiemedlemmer og lojale stammefolk.

I skrivende stund — 11 timer før fristen utløper klokken fire torsdag morgen irakisk tid - kjører lange rekker av tutende busser fylt med barn forbi hotel Palestine på vei mot den kanskje siste store demonstrasjonen mot USA og England.

Patriotisk tv

På irakisk tv kan den delen av befolkningen som ennå gidder, vekselvis se endeløse rekker av antiamerikanske demonstrasjoner fra hele verden og marsjerende soldater i strekkmarsj over paradeplassen Mansur. Ulastelig kledd til krig med hvite hansker og hvite skjerf. Så får vi se Saddam Hussein som møter gjester og utenlandske politikere, hvis han ikke er på jakt og avfyrer en pistol eller et jaktgevær.

Som et mer barokt innslag deltok flere hundre krigsinvalider fra hans tidligere kriger mot Iran og Kuwait. I snorrette rekker rullet de i skinnende rullestoler forbi den diktatoren som er skyld i deres handikap.

Deretter et militærråd. Generalene som med dypt interesserte uttrykk lytter til sin overkommandant, og ikke én general sier et ord mens tv er på.

— Jeg tror presidenten har lagt en ny forsvarstaktikk denne gangen. Nå skal hovedstaden forsvares med spesialstyrker, sier guiden Ashad og forlater bilen for å gå inn på pressesentret, der han skal avlegge en skriftlig rapport som går videre til etterretningstjenesten.

Også om den felles lunsj han ga på en av Bagdads bedre restauranter. Han har også innrapportert innkjøpene av 24 toliters flasker drikkevann, like mange colabokser og bokser med sardiner, tunfisk og det man nå ellers kan få lyst til å spise hvis det blir portforbud. Det hele står pakket opp i hjørnet av hotellrommet.

CNN som livsforsikring

Det er her på Palestine man skal bo. For sikkerhets skyld. Palestine er det største av de tre statseide hoteller som den utenlandske presse må bruke etter regjeringens ordre til de små hoteller om å kaste ut journalister.

Palestine har flere sikkerhetsmessige fordeler: det ligger langt fra synlige bombemål, det har en internettkafé som for tiden virker, og så er det her den amerikanske tv-stasjonen CNN har leid hele tredje etasje.

Det vil gi president George Bush en ganske så dårlig presseomtale hvis han legger akkurat det hotellet i grus...

Her var det også rom å få for meg. Når jeg la to hundredollarsedler inne i passet da jeg sendte tolken inn for å spørre etter ledig rom...

Internasjonal solidaritet ...

Her på hotellet holdt Human Shields - menneskeskjoldene - en siste, kaotisk pressekonferanse der deltakerne sloss om å få ordet, og en fransk kvinne nektet å stoppe talestrømmen selv om tolke for lengst hadde sluttet å oversette. Hun ble brutalt avbrutt av kristne Klaus fra Tyskland som hadde kommet til Bagdad ens ærend for å be president Bush lese to bestemte skriftsteder i Bibelen - og oppga nøyaktige vers- og salmenumre.

En eldre australsk kvinne, Rosemary, svevde rundt i en lilla fløyelskittel og snakket seg varm ved å legge all skyld på Vestens ledere som nektet å følge oppfordringene i landsomfattende demonstrasjoner. Like etter ble hun likblek da vi spurte hvorfor menneskeskjoldene ikke arrangerer en demonstrasjon med oppfordring til Saddam Hussein om å trekke seg tilbake og unngå krig. Vi måtte gjenta spørsmålet hele tre ganger før hun forsto at det i det hele tatt kunne stilles.

— Vi er ikke her for å delta i innenrikspolitikk. Det er alt, sa den lilla. Tre timer senere hilste hun ikke da vi møtte henne i resepsjonen.

George (60) reagerte så voldsomt at han ikke klarte å stotre frem et eneste ord på amerikansk, men pekte bare på t-skjorten med «Say NO to War». Francoise fra Frankrike kunne heller ikke få lovprist Saddam Hussein nok, og hevdet at alle elsket ham. Etter hvert stammet George at han nå hadde kommet seg såpass at han kunne svare. Men da var det for sent. Derimot innrømmet dansk-italienske Giovanni at diktatoren nok ikke er så populær som noen av hans «med-skjold» mener. Men han dro til Irak for å protestere mot krigen, og nå syntes han at protestene hadde vært forgjeves. Så nå reiser han igjen, fortalte han. Men skal han hjem, blir det dyrt, med mindre Human Shields kan organisere hjemturen. Prisen for en tur fra Amman i Jordan var 200 dollar for en uke siden. I går var den 1300 dollar. Og kommer det amerikanske angrep, blir turen enda dyrere, fortalte en medarbeider i firmaet.

Han kunne samtidig fortelle at Jordan for flere dager siden stengte grensen for irakere som vil ut. I går stengte også Syria grensen. De irakiske myndighetene forsøker ikke å forhindre sivile i å forlate hovedstaden. Mange steder langs veien ved Tigris var det i går postert militærpoliti med hvite hjelmer, men ingen bilister, verken med lokale passasjerer eller utlendinger, ble stoppet.