En norsk kvinne eller mann kan få sjansen til å dra til romstasjonen, månen eller kanskje enda lenger ut i rommet. Den europeiske romorganisasjonen søker etter nye personer til ESAs astronautkorps.

Den utvalgte denne gang skal igjennom et langt treningsprogram før han eller hun letter i en romfarkost.

– Minst fem år, sier direktør Bo Nyborg Andersen ved Norsk Romsenter til NTB.

Men først skal altså ESA finne sine utvalgte. Førstkommende mandag starter «romracet» for nordmenn uten høydeskrekk. Da blir spillereglene for uttak presentert i Oslo av ESA-representanten Horst Schaarschmidt.

Forbrødring

Sist det var uttaking stilte professor Gaute Einevoll som norsk kandidat. Det var i 1992. Han ble imidlertid slått på målstreken av den norsksvenske – svenskene vil vel helst si svenske, alternativt svensknorske – astronauten Christer Fuglesang.

Fuglesang, som har norsk far, fikk som Skandinavias første astronaut sitt livs opplevelse som oppdragsspesialist om bord på romferja «Discovery» i desember 2006.

Mandag vil han være til stede i Norsk Romsenter for å fortelle om sine erfaringer som astronaut.

Også Gaute Einevoll vil være delta under ESA-representant Schaarschmidts gjennomgang av hvordan uttakingen av nye astronauter vil foregå.

Høyt kvalifisert

Det er slett ikke rene eventyrere ESA er ute etter, selv om heller ikke eventyrlyst er noen ulempe, ifølge Bo Nyborg Andersen. Vordende astronauter må først gjennom en screeningprosess og levere det samme helsesertifikatet som private piloter må ha.

Deretter vil de utvalgte kandidatene bli en del av det europeiske astronautkorpset og starte grunnleggende opplæring på European Astronaut Centre (ESA-EAC) i Köln i Tyskland.

– Bortsett fra god helse, litt forskjellig, svarer romdirektøren på spørsmål om kvalifikasjoner.

– Men grovt sett kan vi si at det kreves en utdannelse som tilsvarer en doktorgrad. Det kan gjelde på mange områder, hovedsakelig tre felt – naturvitenskap, flymedisin og ingeniørkunst. Det er altså ikke snakk om bare eventyrere, men høyt utdannede folk, sier han.

Først i 2009 er det klart hvem som består tester og prøver og er blant de utvalgte.

«Fordi det er der!»

Bemannede romferder er gjerne den delen av romvirksomheten som engasjerer mest. Noen mener at å sende mennesker ut i rommet er unødvendig. Andre syns nettopp det er hovedpoenget med romvirksomhet.

– Nylig avdøde Sir Edmund Hillary hadde et klart svar da han fikk spørsmål om hvorfor han satset på Mount Everest. «Because it is there» – fordi det er der! Sånn er det også med romforskning: Fordi rommet ligger der. Fordi vi har muligheten. Det argumentet kan man aldri argumentere mot, mener Bo Nyborg Andersen.

– Der det er en barriere mennesket kan overstige, der vil og bør mennesket prøve å utvide sin horisont, både fysisk og mentalt. Det er hovedgrunnen til hvorfor vi skal fortsette med nye steg i rommet, sier direktøren i Norsk Romsenter til NTB.