KENT OLSEN
Paven fikk seg en forskrekkelse før reisen, da han påkalte seg hele den muslimske verdens vrede og fordømmelse. I et grundig foredrag som handlet om tro og fornuft tok han med et sitat om den hellige profeten Muhammed som kriger med sverd i hånd.
Kanskje lot han det dermed bevisst være underforstått at muslimene hadde problemer med å håndtere sin tro med fornuft.
Politisk betydning
Uansett fikk han alle odds mot seg. På den annen side hadde han skapt en overveldende internasjonal oppmerksomhet om seg og sin vanskelige ferd til Tyrkia, som han ikke ville fått uten provokasjonen.
Fra besøkets første time vant paven sympati. Det startet med at Tyrkias regjeringssjef Recep Tayyip Erdogan overfortolket paven. Benedikt XVI hadde ønsket Erdogan hell og lykke med EU-forhandlingene - noe Erdogan oppfattet som at paven anbefalte tyrkisk medlemskap.
Talsmenn fra Vatikanet påpekte raskt at paven er upolitisk. Likevel viser reisens forløp at alt paven foretok seg i Tyrkia hadde en dypt politisk funksjon.
Kemal Atatürk, grunnleggeren av det moderne Tyrkia, hadde mistro til religioner - især til enhver makt i islams navn. Han avskaffet kalifatet og domstolene som dømte etter sharialoven. Atatürk skapte en statsdoktrine som løftet en håndfast nasjonalisme opp til å bli en slags erstatningsreligion.
Islamsk regjeringssjef
Pave Benedikt XVI viste Atatürk den ære å besøke hans pompøse gravsted i Ankara, og demonstrerte dermed statsbesøkets politiske betydning.
I dag har Tyrkia i Erdogan en regjeringssjef som har dype røtter i islam, noe som også gjelder hans parti. Han har et annet forhold til republikken enn Atatürk.
Erdogan tok til seg pavens ord om at «aktiv tilstedeværelse av religioner i samfunnet» er «en berikelse for alle». Mer plass til islam er nettopp hva Erdogan ønsker.
Paven talte likevel det kristne mindretallets sak. De føler seg grovt diskriminert i dagens Tyrkia. Pavens overordnede plan for reisen var å styrke samarbeidet - ja, skape en enhet mellom den katolske og den gresk-ortodokse kirken.
På den måten sørger paven for å styrke kristendommen mot den trussel han ser i den generelle sekulariseringen av dagens samfunn, og i islams aggressivitet.
Ba skulder ved skulder
Pave Benedikt XVI og patriark Bartolomeus I dannet et harmonisk par. For første gang på nesten tusen år holdt de to kirkeretningene felles gudstjenester og utarbeidet en felles, håndfast erklæring.
Den psykologisk sterkeste og mest symbolske handlingen fant sted torsdag kveld. Paven besøkte Tyrkias viktigste moské, Den blå moské i Istanbul.
I hvite strømpebukser under gevantene skred paven hen over moskeens bløte tepper, sammen med den stedlige mufti Mustafa Cagrisi. Tv-kameraene formidlet til verdens offentlighet hvordan paven og muftien ba, skulder ved skulder, med lukkede øyne og med ansiktene vendt mot Mekka.
Talsmenn fra Vatikanet korrigerte i ettertid: Paven hadde ikke bedt, men meditert.
Uansett har hans gest, med så stor symbolsk verdi, skapt sympati for paven i det muslimske landet.
Paven skrev historie
Seansen ble gjentatt gang på gang i tyrkisk tv. En kommentator sa at «paven hadde skrevet historie». Avisen Milliyet: «Han ba som en muslim».
Større ros kan en pave neppe få i Tyrkia.
Dermed sto reisen fullt ut i forsoningens tegn. Teologen, den lærde vitenskapsmannen Ratzinger, har vokst inn i det ansvarsfulle embete som pave Benedikt XVI, Jesu stedfortreder på jord.
Han er en annen type enn den folkekjære forgjengeren Johannes Paul II. Benedikt XVI har sin egen stil, en kombinasjon av mild og vennlig utstråling i kombinasjon med en jernhard karakter.
