Direktivforslaget om nye minimumsstandarder for håndtering av brukte batterier i EU-landene ble lagt frem av Kommisjonen denne uken. Det skal nå til behandling i Europaparlamentet og i Rådet. Prosessen vil trolig ta minst ett år, men det er liten tvil om at obligatorisk resirkulering kommer.

Det er mer sannsynlig at deler av forslaget skjerpes, enn at det svekkes. Miljøvernorganisasjoner har allerede sagt at Kommisjonens forslag ikke går langt nok, og at de vil påvirke parlamentet til å gå lengre.

Det svære EU-markedet har naturlig nok store mengder batterier det gjerne vil bli kvitt hvert år. 800.000 tonn bilbatterier, 190.000 tonn fra industrien og 160.000 tonn fra husholdningene. Alle batterier inneholder metaller som kan skade naturen dersom de ikke håndteres riktig, men noen batterityper er langt farligere enn andre.

Norge hadde et resirkuleringssystem for alle batterier inntil midten av 1990-tallet, men myndighetene ga så beskjed om at de fleste vanlige «lommelyktbatteriene» kunne kastes i det vanlige bosset. Bare ladbare batterier må i dag leveres til innsamlingspunkter.

Statens forurensningstilsyn (SFT) angrer litt på det de gjorde da:

— Det hadde dannet seg en god innsamlingskultur, og det er ikke uproblematisk når man bryter den ned. Men når det er sagt, vi finner ikke mange av de farlige batteriene i husholdningsavfallet. Problemet er snarere at folk lar dem ligge i skuffer og skap - der har de jo heller ikke noe å gjøre, sier overingeniør Morten Helle i SFT til Bergens Tidende.

Nå må SFT i alle fall belage seg på å endre forskriften igjen.

— Ja, selv om miljøgevinsten kanskje ikke er så stor, må vi følge EU. Når direktivet er vedtatt, må vi endre våre batteriforskrifter. I fremtiden - om et par år, kanskje - er vi trolig tilbake igjen i tiden der alle batterier skal samles inn igjen, sier Helle.

Butikker som selger batterier vil bli pålagt å ta imot dem igjen, hvorpå de to selskapene i Norge som driver med resirkulering av batterier vil samle dem inn.