Chai Jing (39) var ikke bekymret. Hun hostet kanskje en gang imellom og halsen var tørr, men hun tenkte aldri over dette med luftforurensning. Det endret seg da hun ble gravid.

-  Da jeg hørte hjerteslagene hennes for første gang var det ikke noe jeg ønsket mer enn at hun var frisk og rask, forteller Chai Jing.

Men jenten hadde en svulst. Hun måtte opereres rett etter fødselen. Hun risikerte å dø. Chai satt og så på den lille babyen da hun våknet fra bedøvelsen. Hun var frisk.

Redselen kom tilbake igjen da hun kjørte datteren hjem fra sykehuset. Luften var grå og full av røyk. Hun tok et tørkle og holdt det foran jentens ansikt så hun kunne puste gjennom det.

- Før det hadde jeg aldri vært redd for luftforurensning, og jeg hadde aldri gått med ansiktsmaske, forteller Chai Jing.

Dokumentarfilm

Alt dette forteller hun i en dokumentarfilm hun begynte å lage etter fødselen i fjor.

Chai sa opp jobben som vellykket journalist på statskanalen CCTV for å passe sin syke baby. Filmen var ikke planlagt. Hun var bare nysgjerrig og ville vite mer om den farlige luftforurensningen.

Eksploderte på nett

Det tok ett år å lage den 103 minutter lange dokumentaren. Pengene kom fra egen lomme, og budsjettet var på relativt beskjedne 1.100.000 kroner. Filmen minner om Al Gores «En Ubehagelig Sannhet»(2006). Man ser Chai stå på en scene foran et publikum mens intervjuer og grafikker dukker opp på en storskjerm bak henne. Det er pedagogisk. Det er lett å forstå.

Filmen ble lagt ut på Internett lørdag ettermiddag. Der eksploderte den. På mindre enn en uke er den blitt sett over 200 millioner ganger, og det er millioner av innlegg om filmen på sosiale medier i Kina.

Den 39 år gamle moren har kanskje for alltid endret kinesernes bevissthet om luftforurensning. Dokumentaren er en milepæl, forteller én av Kinas best berømte miljøforkjempere, Ma Jun, som også er leder for en frivillig organisasjon som tar for seg miljømessige forhold.

-  Før dokumentaren hadde kineserne kun en begrenset og løs forståelse av luftforurensning. Nå har det virkelig gått opp for offentligheten hvor alvorlig forurensningsproblemet er, forteller Ma Jun.

Stadig mer bekymret

For mange kinesere var det vinteren 2013 de for første gang for alvor la merke til den giftige luften. Store deler av Kina var dekket av en historisk tykk smog.

En rapport fra den amerikanske tenketanken Pew Research Center viser at kineserne blir stadig mer bekymret over forurensningen. I 2012 var det ifølge Pew 36 prosent av Kinas befolkning som mente luftforurensningen var «et stort problem». I 2013 hadde tallet steget til 47 prosent.

Voldsom debatt

Chai Jings dokumentar er høyst usedvanlig, nettopp fordi den har startet en så voldsom debatt. Det mener Li Yan, kampanjeleder for klima og energi hos det kinesiske Greenpeace.

Dokumentaren får kineserne til å diskutere forurensningen. I én av filmens mest uhyggelige scenene er man vitne til en operasjon på noen med lungekreft. Lymfeknutene tas ut og viser seg å være helt svarte. Kvinnen er i 50-årene og er ikke-røyker.

Dokumentaren har den engelske tittelen «Under the Dome», men selv om Kina ligger innkapslet under en kuppel av smog betyr ikke at myndighetene gjør noe med det.

Hjelp fra oven

Chai Jings dokumentar er først og fremst blitt sett på Youku, en kinesisk konkurrent til YouTube. Det er her den har fått over 200 millioner klikk. På hjemmesiden til magasinet Folkets Dagblad, som kontrolleres av kommunistpartiet, er den også blitt lagt ut. Her har hun gitt sitt eneste intervju om dokumentaren.

Ifølge analytikere er det et tegn på at noen høyt oppe i kommunistpartiet har godkjent filmen og hjulpet til med å gjøre den populær. Noen vil at budskapet skal frem.

Kinas nye miljøminister, Chen Jining, fortalte søndag kveld til flere journalister at han hadde sendt en SMS til Chai Jing for å takke henne for filmen.

Sensuren slo inn

Søndag, da den under 24 timer gamle filmen allerede var vist over 100 millioner ganger, startet sensuren.

- Den offentlige debatten på Internettet omkring dokumentaren må kontrolleres, sto det i en ordre fra sensurmyndighetene.

Det er ingen frie medier i Kina. Alt er underlagt sensur og selvsensur, og er mer eller mindre direkte kontrollerte av det kinesiske kommunistpartiet.

De neste dagene forsvant flere artikler og kommentarer om dokumentaren fra nettet.

Dokumentaren ligger likevel fortsatt ute på Internett.

Lukten av penger

Chai Jing er på ingen måter ukritisk i dokumentaren. Hun snakker med lokale parti­embetsmenn som heller vil ha arbeidsplasser og tjene penger på de forurensende fabrikkene enn å beskytte miljøet.

- For ti år siden, da jeg spurte om hva det var i luften fikk jeg ikke noe svar. Nå kjenner jeg svaret. Det er lukten av penger, sier Chai Jing i dokumentaren. Lengre går hun ikke. Hun krever ikke at partiet og de politiske lederne stiller til ansvar.

Derfor blir ikke filmen sensurert og fjernet fra Internett.

-  Myndighetene vil gjerne ha oppmerksomhet rundt forurensning, men det finnes grenser, forteller Zhan Jiang, professor i journalistikk på Beijing Foreign Studies University. I går begynte det årlige politiske toppmøtet i Beijing, der statsminister Li Keqiang avlegger regjeringens «arbeidsrapport». Her lovet Keqiang i sin halvannen time lange tale at partiet «vil bekjempe forurensning med all makten vi har».