FRANK M. ROSSAVIK

Brussel

Tirsdag møtte statsminister Kjell Magne Bondevik EUs høykommissær for utenriks— og sikkerhetspolitikk, Javier Solana, i Brussel. Norges aktivitet i Midtøsten og andre konfliktområder over mange år, gjør Bondevik til en relevant mann å snakke med for Solana.

Samme kveld slapp Bergens Tidende til på Javier Solanas kontor i EUs Rådsbygning. Da brukte vi anledningen til å ta opp et gjengangertema i norsk EU-debatt: Kunne Norge som medlem av EU ha spilt rollen som budbringer, tilrettelegger og mekler i Midtøsten, Sri Lanka, Guatemala og andre steder?

Svaret fra Solana er både ja og nei.

På vegne av EU

— EU har en felles utenrikspolitikk. Det betyr ikke at vi har lik politikk på alle felt, men at vi prøver å tenke likt og finne felles posisjoner. Særlig gjelder det på enkelte områder, som krisehåndtering. Som medlem ville Norge kunne spille en viktig rolle, men bare i samarbeid med de andre landene, sier Solana.

— Norge kunne altså ikke tatt på seg fredsoppdrag uten godkjennelse fra resten av EU?

— Nei. Men det hender at enkeltland på grunn av historiske forhold eller spesiell kompetanse opptrer på vegne av EU. Da er det altså som representant for EU man opptrer, ikke for sitt eget land. Hvis det nå gjaldt Norge, ville det kanskje bety at man ikke fikk noe «Made in Norway»-stempel på prosessen. Til gjengjeld er sjansene for gode og varige resultater større. EU-blokken med 25 land har større tyngde og rår over større ressurser enn et enkeltland, sier Javier Solana.

Han nevner Madrid-konferansen om Midtøsten i 1991 som eksempel. Den gangen satt han i regjeringen til Spanias sosialistiske statsminister Felipe Gonzáles, som tok initiativet til møtet.

En av Solanas sekretærer nevner et ferskt eksempel: Litauen og Polen opptrådte på vegne av EU i arbeidet med å hjelpe frem demokratiseringen av Ukraina i høst og i vinter.

Hemmelige prosesser

— Men kan ikke et lite og «ufarlig» land som Norge noen ganger spille en rolle der EU ikke kan? På Sri Lanka har tre EU-land vært brutale kolonimakter?

— De tre landene kan være kontroversielle på Sri Lanka, men ikke EU som sådan. Der ligger jo noe av poenget med EU. Vi opptrer felles, ikke på vegne av våre egne historiske interesser.

— Kunne Norge i 1993 ha startet Oslo-prosessen som medlem av EU?

— Den gangen hadde ikke EU felles utenriks- og sikkerhetspolitikk, sier Solana.

— Men om det var i dag, da? Oslo-prosessen var jo hemmelig. Ville det vært mulig hvis alle EUs medlemsland måtte ha blitt informert?

— Selvfølgelig! Jeg driver med hemmelige prosesser stadig vekk verden over. Vi vet da hvordan vi skal håndtere delikate saker diskret når det er nødvendig, sier Solana, nesten litt fornærmet.

— Hvilke muligheter har enkeltland i EU til å opptre selvstendig i andre utenrikspolitiske saker? Kunne Norge ha gått sammen med Canada for å arbeide frem FN-konvensjonen mot landminer på 1990-tallet, for eksempel?

— Ja, i en tidlig fase kan medlemsland ta selvstendige initiativ. Etter hvert må resten av EU bringes inn og posisjonene koordineres for å oppnå best mulige resultater. Det har alle interesse av, mener Javier Solana.

EUs høykommissær nevner ikke eksempler, men nylig myket EU sin Cuba-politikk kraftig opp etter krav fra sosialistregjeringen i Spania, for øvrig også en tidligere kolonimakt på Cuba.

Et solid forhold

— Hvor langt kan EUs felles sikkerhetspolitikk utvikle seg?

— Vi kan utvikle den så langt vi blir enige om. Jeg tror vi får se et mye sterkere og mer aktivt EU ute i verden i fremtiden. Men det er viktig å understreke at EU ikke har militære ambisjoner i den forstand. Vi skal «make peace, not war». Våre oppgaver er krisehåndtering, fredsskaping og fredsbevaring, sier Javier Solana.

— Hvordan vil forholdet mellom EU og USA utvikle seg i årene fremover?

— Vi er forskjellige på mange måter. Den viktigste er at USA er et land, en stat. EU er en gruppe av land. USA og EU har noen ganger også forskjellig tilnærming til ting. Men vi har all interesse av å samarbeide. I bunn og grunn har vi et solid forhold, til tross for konfliktene rundt Irak-krigen.

Verdens fremste diplomat

— Hva venter du av George W. Bush i hans andre periode?

— Jeg forholder meg til signalene som kommer fra hans administrasjon. De sier at vi har hatt en periode med krig, men nå står vi foran fire år med diplomati. Vi får se hva som skjer, sier Javier Solana.

Så hører EUs høykommissær for utenriks- og sikkerhetspolitikken et nyhetsinnslag om Midtøsten på BBC World, som har durt i bakgrunnen under hele intervjuet, og dermed blir vi vennlig geleidet ut. Halvveis gjennom døren drister vi oss til å nevne Norge igjen. Om Javier Solana mener Norge, sikkerhetspolitisk sett, kan greie seg utenfor EU i lengden?

— Dette er Norge må vurdere selv, lyder svaret med et bredt smil.

Solana er jo ikke en av verdens fremste diplomater for ingenting.

UTENRIKSSJEFEN: Som medlem av EU kunne Norge ikke ha operert helt på egen hånd i fredsprosesser. Til gjengjeld er sjansene for gode resultater større med hele EU på laget, sier EUs høykommissær for utenriks- og sikkerhetspolitikk Javier Solana til Bergens Tidende.<br/>Foto: JUHA ROININEN