De aller fleste virus er avhengige av at du samarbeider for at de skal kunne komme inn på datamaskinen din og spre seg videre.

Det er e-postrevolusjonen de siste årene som har gitt datavirusene mulighet til å spre seg som miltbrannbakterier på høygir.

Tidligere var virusmakerne vanligvis nødt til å få lurt virusene sine inn i andre programmer for å få spredd dem til intetanende brukere. Nå er det brukerne selv som står for spredningen, fordi mange er altfor godtroende og ukritiske til innholdet i innboksen sin.

Det såkalte I love you-viruset som herjet over hele verden sommeren 2000, hadde ikke hatt en sjanse hvis det ikke var for nysgjerrige mottakere som ikke kunne motstå fristelsen til å klikke på vedlegget, og dermed satte i gang virusprosessen.

Det er lett å unngå å bli infisert av e-postvirus, men det krever at du er kritisk til alt som kommer i innboksen din.

Svenskevirus

Svenskeviruset, opprinnelig «The Amish Virus», er en gammel spøk som har lenge har sirkulert pr. e-post:

_Kjære mottaker

Du har nettopp mottatt et svenskevirus. Da vi svensker ikke er så teknisk begavede, er dette et manuelt virus. Slett alle filene på datamaskinen din og send deretter denne e-posten til alle du kjenner. Takk for hjelpen! Anonym svensk hacker_

En morsom virusparodi, men faktisk finnes det flere virus som i prinsippet fungerer på denne måten.

Den såkalte Sulfnbk-bløffen er en e-post med melding om at du kan ha et virus på maskinen din. E-posten inneholder instruksjoner for hvordan du søker frem og sletter virusfilen sulfnbk.exe fra harddisken. Problemet er bare at dette slett ikke er en virusfil, sulfnbk.exe er en Windows-systemfil som absolutt ikke bør slettes.

På toppen av det hele påstår den fiktive advarselen at viruset spres gjennom e-post, og ber deg videresende meldingen til alle i adresseboken din. Dette enkle viruset er fullstendig avhengig av at godtroende og hjelpsomme brukere selv gjør det destruktive arbeidet.

Enkelte virus er også blitt spredd som vedlegg til virusadvarsler. Disse inneholder en advarsel om at du kan ha fått et virus på maskinen, og ber deg klikke på vedlegget for å fjerne viruset. Hvis du lar deg lure og klikker på vedlegget, skjer det motsatte, og maskinen blir infisert av viruset.

Andre falske virusadvarsler er atskillig mer harmløse, men det lønner seg å være på vakt likevel. Panikkartede meldinger om ondsinnede virus som nærmest legger hele pc-en i ruiner er som regel bare bløff, og gjør ikke noe annet enn å spre frykt hos mottakerne og legge beslag på verdifull lagringsplass og båndbredde.

Får du en slik melding, bør du alltid kontrollere om det dreier seg om et virkelig virus. Hvis det ikke finnes informasjon om viruset hos for eksempel Microsoft eller McAffee, kan du trygt overse hele advarselen.

Oppdater, oppdater

Antivirusprogrammer må oppdateres relativt ofte slik at de kan kjenne igjen de nyeste virusene. Hvor ofte avhenger av hvordan maskinen brukes, men det er ingen grunn til å være hysterisk. Det er viktigere å bruke hodet når du får mystiske e-postmeldinger enn å sitte og laste ned nye viruslister hver bidige dag.

Det er også viktig å passe på at programvaren du bruker er oppdatert. Dette gjelder spesielt e-postprogrammet (for eksempel Outlook) og nettleseren (for eksempel Internet Explorer).

Når nye versjoner av disse programmene kommer på markedet tar det som regel ikke lang tid før det oppdages til dels alvorlige sikkerhetshull. Produsentene legger ut oppdateringer som tetter disse hullene, men det er opp til brukerne å sørge for å laste ned og installere oppdateringen.

Slik unngår du å bli rammet av e-postvirus:

  • Åpne aldri e-postvedlegg fra ukjente avsendere.
  • Åpne aldri e-postvedlegg direkte fra meldingen. Får du en fil som vedlegg i e-post, bør du lagre den på harddisken før du åpner den.
  • Vær like skeptisk til virusadvarsler. Kontroller alltid om det er et virkelig virus eller bare en bløff, før du gjør noe som helst.
  • Videresend aldri virusadvarsler hvis du ikke er helt sikker på at advarselen er ekte.

Adresser:

  • www.McAffee.com
  • www.microsoft.com/technet/security/
LØSNINGEN? Denne metoden er ikke blant de som artikkelforfatteren vil anbefale.
Illustrasjon: Sven Tveit