KLAUS JUSTSEN

Washington

Reformene av verdensorganisasjonen er så omfattende at de kan ses som en redningsplan for FN, som i de siste månedene er blitt hardt rammet av flere kriser med skandalen omkring den irakiske «olje for mat»-planen som den mest alvorlige.

Planene ble mandag lagt på generalforsamlingens bord av generalsekretær Kofi Annan, som snakket om en historisk mulighet for fornyelse og oppfordret medlemslandene til å godkjenne planen på toppmøtet i september.

Talsmenn avviste samtidig at der var en sammenheng mellom generalsekretærens utspill og den rapporten om hans mulige innblanding i «olje for mat»-skandalen som den tidligere amerikanske nasjonalbankdirektøren Paul Volcker ventes å legge frem om få dager.

Annan innrømmer at Menneskerettskommisjonen i Genève ikke fungere etter hensikten, bl.a. fordi en rekke medlemmer misbruker den til å beskytte seg selv og andre som gjør seg skyld i overgrep.

Kommisjonen foreslås derfor erstattet med et mindre Menneskerettsråd på linje med Sikkerhetsrådet. Dermed vil menneskerettigheter ifølge Annan bli brakt opp på samme nivå som sikkerhet og utvikling.

Som ventet rommer planen også et forslag om utvidelse av Sikkerhetsrådet fra 15 til 24 medlemmer. Han vil øke antall faste medlemmer fra 5 til 11, og etablere en ny gruppe på åtte semifaste medlemmer som velges for fire år med mulighet for gjenvalg.

Den store reformplanen skal også sikre en åpning av verdensorganisasjonen samtidig med at det understrekes at virkelig frihet også innebærer en kamp mot fattigdom. Alle land skal forplikte seg til å gi 0,7 prosent av brutto nasjonalprodukt til utviklingsland. De nordiske landene oppfyller for lengst kravet, mens USA kun gir 0,15 prosent.

Generalsekretæren vil også etablere en ny fredsskapende kommisjon og et demokratisk fond som skal støtte land som forsøker å etablere et demokrati og forhindre at voldshandlinger blusser opp igjen og igjen i de samme landene.

Med til en ny konvensjon, som foreslås vedtatt innen september neste år, hører også definisjonen på terrorisme, som ekspertgruppen formulerte i fjor. Her beskrives terror som alle handlinger som skal drepe eller skade sivile for å skremme en befolkning, eller tvinge en regjering til å gjøre eller ikke gjøre noe.