Jobben starter med at rettsmedisineren blir tilkalt av politiet. På åstedet skal han forsøke å besvare fire hovedspørsmål:

  • Fastslå om personen virkelig er død.
  • Finne identiteten. Som regel vet den som har meldt fra til politiet hvem den døde er. Hvis ikke så leter man etter svar på ID-kort, i lommebok eller eventuelt i leiligheten. Det hender også man tar fingeravtrykk. Dette er som regel en enkel oppgave i Norge.
  • Finne dødsårsaken. De leter etter knivstikk, skuddsår eller merker etter slag. Om nødvendig kan de løfte av klær og se etter hull fra kniv eller skytevåpen. Kvelning er vanskeligere å oppdage. Noen ganger kan det være vanskelig å finne årsaken på åstedet, for eksempel dersom det er mørkt eller liket er kommet langt på vei mot forråtnelse.

— Men veldig ofte greier vi å fastslå dødsårsak på åstedet, sier Inge Morild.

  • Finne dødstidspunkt. De måler blant annet temperatur i liket, og sammenholder det med temperatur i omgivelsene.
  • De tar også prøver fra den dødes hals, munnhule, negler, hender, håndledd og underliv. Prøvene sendes til Oslo for analyse.

Senere blir liket fraktet til Gades Institutt på Haukeland Universitetssykehus der man gjennomfører en ny og grundigere undersøkelse.

— Vi undersøker klær for hår, fiber, avtrykk, flekker, sæd, spytt og blod. Så tas klærne av og pakkes i papirposer, som blir overlatt til politiet. De går også grundig gjennom dem, sier Morild.

Alt blir fotografert steg for steg. Selve kroppen undersøkes for spor, skader, flekker. Rettsmedisinerne ser etter DNA-spor der det kan tenkes at gjerningsmannen har berørt den døde: Hals, håndledd, negler, underliv og munnhule. Deretter undersøkes kroppen inni. Nye analyser sendes til Oslo.

  • I TV-seriene får de svaret på slike analyser med en gang. Vi må vente minst fire uker.