Det europeiske råd : Organet, best kjent som «EU-toppmøtet» får en fast president for 2 ½ år av gangen. Det erstatter dagens roterende formannskap.

Utenriksminister : EU får en ny posisjon som utenriksminister. Han eller hun skal prøve å samordne landenes utenrikspolitikk og styrke EU som global aktør.

Kommisjonen : I fremtiden skal alle land ha en kommissær hver, men bare 15 av 25 skal ha stemmerett. Stemmeretten skal gå på omgang. I dag har de fleste land en kommissær, mens de største har to. Alle er likestilte.

Europaparlamentet : Får økt makt på 29 politikkområder, og blir likestilt med Rådet (regjeringenes organ) i behandlingen av alle fremtidige lover og budsjetter.

Dobbelt flertall : Hvis et flertall av medlemsland i fremtiden skal vinne en votering over et lovforslag i Rådet, må de også representere minst 60 prosent av EUs innbyggere.

Åpenhet : Også Rådets behandling av lovforslag skal i fremtiden skje i åpenhet. Til nå har prosessen kun vært åpen i Europaparlamentet.

Utmelding : For første gang blir det formelt mulig for land å melde seg ut av EU.

Fullmakt til mer overnasjonalitet : I fremtiden kan medlemslandene ved enstemmighet avskaffe vetoretten (retten for ett land til alene å stoppe et forslag) på nye saksområder. I dag må en slik prosess ta veien om en regjeringskonferanse.

Charter for grunnleggende rettigheter : En egen, europeisk menneskerettighetserklæring går inn som del av den nye grunnloven og blir dermed juridisk bindende. Charteret er bygd på prinsipper som likhet for loven, frihet og solidaritet.

Endringsforslag

Her er noen av endringsforslaget regjeringskonferansen som starter i Roma denne helgen skal ta stilling til.

19 små og mellomstore land har generelt sagt at de vil ha åpne diskusjoner. Ingen konkrete krav ennå, men det er ventet at gruppen blant annet vil ha likestilte kommissærer til alle land. De er trolig også skeptiske til å avskaffe det roterende formannskapet.

Vatikanet og Polen vil ha kristendommen tydeligere fremhevet i grunnlovens «preambel», et slags verdigrunnlag.

Spania og Polen vil ha opprettholdt stemmerettsreglene fra Nice-traktaten, som ga de to en mye sterkere posisjon enn de får i grunnlovsforslaget.

EU-kommisjonen vil at alle land i fremtiden skal ha krav på en likestilt kommissær hver. Behovet for effektivitet i Kommisjonen ivaretas ved at grupper av kommissærer skal ta beslutninger på grupper av saksområder.

Den europeiske sentralbank vil ha målsetting om prisstabilitet grunnlovsfestet.

Folkeavstemninger

Danmar, Irland, Nederland, Portugal og Spania har sagt at de vil holde folkeavstemninger. Italia, Latvia, Frankrike og Finland er blant landene som vurderer folkeavstemning.

Polen er blant få land der politikerne allerede har vedtatt ikke å holde folkeavstemning.