Ifølge William Parra skal det lite til å bli fiende av den colombianske staten. For noen år siden intervjuet han FARC-geriljaens tidligere nestkommanderende Raul Reyes. Ikke lenge etter intervjuet ble Parra oppringt av politisjefen.

– Politiet ga meg beskjed om å støtte mitt fedreland. Jeg måtte fortelle hvor jeg møtte Reyes for å vise at jeg var venn og ikke fiende av Colombia. Men jeg nektet. En måned senere ble jeg nesten drept i knivstikking, og nå er jeg en erklært fiende av staten, sier William Parra, som lever i eksil i Venezuela.

Nylig besøkte han Bergen i forbindelse med Latin-Amerika Gruppens fokusuke på «de nye terroristene».

Parra er nå en av elleve sivile den colombianske statsadvokaten har igangsatt etterforskning av. Samtlige beskyldes for å ha samarbeidet med FARC, og anses dermed som terrorister. Myndighetene mener å ha funnet bevis for at William Parra hadde kontakt med geriljaen i Raul Reyes' datamaskin. Denne ble beslaglagt da Reyes ble drept av colombianske styrker under et angrep i Ecuador. Aksjonen skapte i vinter diplomatisk krise mellom Colombia, Ecuador og Venezuela, fordi Colombia krenket Ecuadors territorium.

«For eller mot oss» William Parra mener Uribe styrer etter parolen «enten er du for oss eller mot oss». Alle som kritiserer president og regjering betraktes som fiender.

– Det er blitt umulig være nøytral og vanskelig å beholde en uavhengig, nyansert presse. Undersøkende journalistikk er nesten ikke-eksisterende.

Det er forståelig at kritiske røster forstummer i et land der trusler og drap på journalister og fagforeningsfolk nærmest er en vanlig foreteelse. Paramilitære grupper eller kriminelle bander står bak selve angrepene, mens myndighetene viser liten interesse i å oppklare dem.

Noen mener det har sammenheng med at flere politikere har tette bånd til de høyreekstreme gruppene. Det siste året er flere kongressmedlemmer tiltalt og dømt for forbindelser med paramilitære, også kalt dødsskvadroner. Og flere av disse politikerne kan indirekte eller direkte knyttes til president Alvaro Uribe. Deriblant hans fetter Mario Uribe. Også presidentens bror er blitt beskyldt for å ha høyreekstreme forbindelser. Dessuten er det avslørt korrupsjon i forbindelse av gjenvalget av Alvaro Uribe i 2006.

FARCs feilvurderinger Enkelte har hevdet at frigjøringen av kjendisgisselet Ingrid Betancourt skjedde akkurat i sommer for å dekke over Uribe-regjeringens skandaler. Bekjempelsen av FARC-geriljaen har i hvert fall gjort presidenten populær i den krigstrøtte befolkningen. Det er blitt tryggere i byene og landet opplever økonomisk vekst.

– Alvaro Uribe fremstiller det som om FARC er Colombias eneste problem. Bortsett fra geriljaen går alt bra, hevder han, og demper dermed de andre problemene. Det går ut over demokratiet og vi nærmer oss et sivilt diktatur, sier Parra.

Colombia regnes som USAs beste venn i Latin-Amerika og har de siste årene mottatt milliardbeløp for å bekjempe narkotrafikken. Men også amerikanerne uttrykker bekymring for menneskerettighetssituasjonen i Colombia. Under et besøk i sommer oppfordret John McCain Uribe til å gjøre mer for menneskerettighetene i landet.

William Parra er bekymret for at situasjonen i Colombia vil bli glemt internasjonalt nå når Ingrid Betancourt er ute av FARCs fangenskap.

– Hva mener du om FARC?

– Jeg vil understreke at jeg verken kommer fra eller tilhører FARC, men jeg har dekket den væpnede konflikten i Colombia gjennom flere år. Jeg synes geriljaen har gjort feilvurderinger når de bruker kidnapping som politisk våpen og deltar i narkotrafikk for å finansiere sin krig. Likevel kan man ikke underslå at deres kamp har en politisk side. Derfor er det nødvendig å få til forhandlinger mellom regjeringen og FARC. Det internasjonale samfunn bør spille en sentral rolle for å få til en fredsavtale slik at vi kan få slutt på den 44 år gamle konflikten.

Blir i Venezuela William Parra vil ikke stille opp til rettssak i Colombia før han eventuelt får vite mer om hvilke bevis myndighetene har mot ham. Etter norgesturen reiser han tilbake til jobben i den venezuelanske statskanalen TeleSur.

– Det ble for vanskelig å jobbe i Colombia med beskyldninger om at jeg tilhørte FARC. Etter knivstikkingen ble jeg tilbudt politieskorte, men jeg vet ikke lenger hvem jeg kan stole på. Og jeg stoler i hvert fall ikke på at det blir foretatt noen uavhengig granskning av meg.

– Venezuela er også blitt kritisert for å kneble journalister?

– Hugo Chávez kritiseres for manglende ytringsfrihet fordi en TV-kanal ikke fikk fornyet lisensen. Men kanalen sender videre via kabel og lager reportasjer som er svært kritiske til regjeringen. Dessuten eies de store avisene av opposisjonen. Mitt inntrykk er at det er mer ytringsfrihet og mediemangfold i Venezuela enn i Colombia, sier den colombianske journalisten.

GUILLERMO GRANJA
Rune Berentsen