På forespørsel fra myndighetene holder herpetologieksperter i Norge på å utarbeide en liste over hvilke reptiler og amfibier de mener bør kunne holdes lovlig i norske hjem. En såkalt positivliste.

I løpet av de neste ukene skal den overrekkes Mattilsynet.

Dermed kan arter som kongepyton, skjeggagam, kornsnok og andre herptiler nå bli lovlig som kjæledyr her til lands.

På tide med en endring

— Både Mattilsynet og Direktorat for naturforvaltning har de senere årene blitt mer positiv til denne typen hobbydyr, og har bedt om et forslag til egnede arter, sier Stein Ivar Ramberg, formann i Norsk Herpetologisk Forening (NHF).

Siden 1977 har det vært forbudt å innføre, holde eller omsette reptiler og amfibier i Norge. Ramberg synes en forskriftsendring bør være nært forestående.

— Norge er det eneste landet i verden med et slikt totalforbud. Herptiler er svært populære og avles allerede i stor skala, på tross av forbudet. Det virker som myndighetene er villig til å rydde opp i dette, sier Ramberg.

Han er bekymret for problemene et omfattende illegalt dyrehold kan føre med seg.

— Ved en forskriftsendring kan vi sette dyrevelferd i fokus, og en slik liste vil få flere til å velge lovlige og bedre egnede arter, tror Ramberg.

Del av ny dyrevelferdslov

Stein Fiskum, seniorrådgiver ved seksjon for dyrevelferd og fiskehelse i Mattilsynet, kaller saken reell og grei.

— Vi har jobbet lenge for å få styring på dette.

Fiskum ser fordelen med at enkelte reptiler og amfibier blir lovlig.

— Arbeidet vil foregå etter forslag og råd fra fagpersoner på området. Vi retter oss etter, og jobber på ordre fra Landbruks- og matdepartementet. Det er de som har spurt om å få utarbeidet en slik positivliste, sier han.

Marit Braathen i Landbruks- og matdepartementet bekrefter dette.

— Vi har bedt om en utredning om hvilke arter som ut fra dyrevelferdshensyn kan tillates i Norge.

Arbeidet med en ny lov om dyrevelferd skal være klar til høsten. Den skal erstatte den gjeldende dyrevelferdsloven som er over 30 år gammel.

Kriterier for herptilhold

Ramberg i NHF skal utarbeide en liste på 10 til 30 arter foreningen mener kan holdes i Norge.

— Dette er et lite antall sett i forhold til det 15.000 forskjellige herptilartene som finnes på verdensbasis, sier han.

Foreningen mener et bredt utvalg vil friste flere til å velge arter som er lovlige. Av arter som kan komme på positivlisten nevner han kongepyton, skjeggagam og kornsnok, mens for eksempel grønn iguan neppe er aktuell.

— Mange arter har spesielle ernæringsbehov, er svært tidkrevende eller trenger stor plass. Dette er arter vi mener ikke bør være tilgjengelig for alle og enhver, sier han.

Det viktigste kriteriet for å kunne havne på positivlisten er velferden til arten som holdes i fangenskap.

— Dyret må enkelt kunne holdes på en måte som gjør at det får tilfredsstilt sine naturlige behov. Hver enkelt art stiller krav til temperatur, miljø, mat og areal, og dette må kunne imøtekommes uten omfattende kunnskap og spesialutstyr, sier Ramberg.

Arter som er farlige for mennesker, som giftslanger og krokodiller vil uansett holdes utenfor listen. Det samme gjelder arter som har muligheter for å etablere seg i norsk natur.

Har du lyst på en gekko? Eller kanskje en slange? Si din mening i kommentarfeltet under!

Lillebø, Jan M.
Lillebø, Jan M.
Lillebø, Jan M.
Lillebø, Jan M.
Lillebø, Jan M.