Det kunne vært rollelisten i en thriller i «dusinvareklassen».

Det er virkeligheten. Og det er, i alle fall på overflaten, utgangspunktet for den absurde og spente diplomatiske stillingskrigen mellom Storbritannia og Russland. Og som vil få en ny omdreining på spenningsskruen når russerne har konkludert med hva som blir en «avpasset» reaksjon etter den britiske diplomatutvisningen tidligere denne uken.

Torsdag svarte russerne med å utvise fire britiske diplomater fra Moskva.

Ta så med at russerne har bestemt seg for å legge avtalen om nedrustning av konvensjonelle våpen i Europa (CFE-avtalen) på is. Og til nå har avvist forsøk fra NATO om å komme i dialog.

Ikke så rart at det snakkes om slagskygger fra den kalde krigens dager. Der britiske kampfly tirsdag eller onsdag ble sendt på vingene for å avskjære russiske bombefly som angivelig hadde retning mot britisk luftrom.

Er det så rart at man kan føle seg hensatt til midten av 1980-årene?

Den forgiftede agent

Hovedpersonen i den oppståtte situasjon, den tidligere KGB— og FSB-agenten Alexander Litvinenko, befinner seg for lengst i graven.

Og det kan i utgangspunktet synes uforståelig at drapet i London for åtte måneder siden kan, i denne omgang, ende med utvisning av fire russiske diplomater.

Nå har ikke drapet på Litvinenko vært så enkelt å forstå, bortsett fra at han fra russisk side ble sett på som en brysom «systemfiende» og pleiet omgang, for å si det forsiktig, med en annen systemfiende, den russiske milliardæren Boris Berezovsky som søkte asyl i Storbritannia etter at han røk uklar med den russiske presidenten Vladimir Putin.

Og onsdag brakte Berezovsky seg inn i begivenhetenes sentrum da han på en pressekonferanse avslørte at han for en periode hadde gått i dekning utenfor Storbritannia etter at han var advart av Scotland Yard om at en russisk leiemorder jaktet på ham.

Det ble påvist at Alexander Litvinenko ble forgiftet med det radioaktive stoffet polonium-210. Mistanken ble raskt rettet mot en tidligere KGB-livvakt, Andrei Lugovoi, som Litvinenko hadde møtt i London.

Ikke bare fordi Litvinenko døde, men også fordi bruken av det radioaktive stoffet satte hundrevis av andre menneskeliv i fare, ville britene markere at russisk innenrikspolitikk ikke kan utkjempes i hjertet av Storbritannia.

Britene krevet Andrei Lugovoi utlevert. Offisielt avslo russiske myndigheter dette for to uker siden. Britene reagerte med å utvise de fire diplomatene.

De fire diplomatene er ikke identifisert, men det er alminnelig antatt at de er tilknyttet FSB, avløseren til KGB. Er det tilfelle, har britene med utvisningen, gitt et kraftig signal om at de har mistanke om at den russiske etterretningstjenesten var innblandet i drapet på Litvinenko.

Bok med sprengkraft

Forbindelseslinjen til FSB er brysom. Fordi den kan, via indisier, føres helt inn i de innerste gemakkene i Kreml. Til presidentkontoret. Til den tidligere FSB-offiseren Vladimir Putin.

Og på dødsleiet mer enn antydet Alexander Litvinenko at det var Vladimir Putin som var ansvarlig for attentatet som førte til at han døde.

Den russisk-amerikanske forskeren Juri Felshtinsky skrev sammen med Litvinenko «Blowing up Russia», utgitt i Storbritannia tidligere i år. Boken er forbudt i Russland, men deler av materialet har tidligere vært publisert i den russiske avisen Novaja Gazeta.

Samarbeidet mellom de to startet i 1998, kort etter at Litvinenko hadde gått ut og sagt at han hadde fått ordrer fra sine overordnede om å ta livet av milliardæren Boris Berezovsky som på den tiden var nestformann i Det russiske Sikkerhetsrådet. Berezovsky var altså fortsatt en del av systemet og han hadde gjort seg rik på Jeltsin-tidens omfattende, og tilfeldige privatisering av «godbitene» i det russiske næringslivet.

Litvinenko fikk sparken fra FSB, og han ble fengslet. I følge boken var Felshtinsky mellommann - sammen med en stor pengesum - i forhandlinger, med en FSB-general, som førte til at Litvinenko ble løslatt sammen med et løfte om at «ikke et hår skulle røres på hans hode».

Litvinenko rømte seinere sammen med familien sin og fikk asyl i Storbritannia. Så sent som i 2002 fikk han en uteblivelsesdom i Moskva på 3,5 års fengsel.

Men samtidig fikk altså den russisk-amerikanske forskeren, som selv forlot Sovjetunionen i 1978, innsikt i det som befant seg i den tidligere KGB- og FSB-offiseren Litvinenkos hode.

FSBs verk

Kort fortalt er «Blowing up Russia» en velskrevet fortelling om den store sammensvergelsen der KGB-avleggeren FSB førte videre det terrorveldet KGB sto for som maktelitens forlengede arm.

Et sentralt poeng er at KGB/FSB var hovedarkitekten bak den andre krigen i Tsjetsjenia for å fjerne Boris Jeltsin fra presidentmakten. Og at da han overlot makten til Vladimir Putin var det under press, og med forsikringer om at verken han eller familien hans risikerte noen forfølgelse etter at han var gått av.

Boken innledes med et intervju i Komsomolskaya Pravda, 20. desember 2000, med direktør i FSB, N.P. Patrusjev: «Vi forkaster ikke vår fortid. Vi sier ærlig: Lubjankas (KGB-hovedkvarteret) historie i det 20. århundre er vår historie...».

Og det pekes på at ikke noe annet sivilisert land noen gang har hatt noe som kan sammenliknes med de statlige sikkerhetsorganisasjonene som Sovjetunionen.

Boken er i tillegg til Litvinenkos hukommelse og opplevelser, bygget på en serie intervjuer med navnløse kilder. En av påstandene i boken er at FSB-lederskapet har beriket seg på privatiseringsprosessen, og at de nå benytter en del av denne rikdommen, både til å belønne trofaste medarbeidere og til å skaffe seg politisk makt.

Det er ikke så vanskelig å forstå at den er blitt forbudt i Russland.

Mineralvannfabrikk

Og dermed er vi også fremme med den hovedmistenkte Andrei Lugovoi.

Tidligere livvakt i KGB. I dag vellykket forretningsmann som bl a eier en mineralvannfabrikk og et sikkerhetsselskap. Men kanskje også privatpraktiserende «leiesoldat» til det som i tidligere tider ble kalt «våte oppdrag» - å ta livet av Sovjetunionens fiender.

Russiske myndigheter har avslått å utlevere ham med henvisning til at den russiske grunnloven forbyr å utlevere russiske statsborgere til land der han kan rettsforfølges.

Dessuten er det pekt på at britene har nektet å utlevere den landflyktige Boris Berezovsky slik at han kan stilles for retten for sin oppfordring til russerne om å starte en revolusjon mot Putin-regimet. (Intervju i The Guardian).

Berezovsky hadde sin egen vri på dette da han sto frem onsdag: Han sa seg villig til å stille opp i en rettssak i Tyskland, Danmark eller Norge, forutsatt at Lugovoi gjorde det samme.

Foreløpig har ikke russerne tatt endelig stilling til hvordan de skal reagere på den britiske utvisningen. Men det har vært trusler om en masseutvisning av britiske diplomater - slik at utvisningene kan stå i forhold til de avslag russerne har fått om utlevering av russiske statsborgere i Storbritannia, bl a Berezovsky og en tsjetsjensk separatistleder.

Fargerik historie

Det er ikke tvil om at Alexander Litvinenko hadde en fargerik historie. Han gikk inn i hæren umiddelbart etter avsluttet skolegang og hadde blitt oberstløytnant da han i 1988 gikk inn i kontraspionasjeavdelingen i KGB. I FSB arbeidet han fra 1991 med bekjempelse av terrorisme og organisert kriminalitet, tidvis i Tsjetsjenia.

Det var i 1998 at kontakten med Berezovsky ble opprettet etter at Litvinenko hadde etterforsket et bilbombeattentat mot Berezovsky. Da Litvinenko sto frem på pressekonferansen med påstanden om at han var beordret til å ta livet av Berezovsky, hevdet kritikere at han dette var ment å sverte den russiske milliardærens fiender.

Indisiene peker i retning av at det var nære forbindelser mellom Litvinenko og Berezovsky. Forbindelsen mellom de to ble gjenopprettet da Litvinenko kom til London etter flukten, og så sent som i april i år opprettet Berezovsky en stiftelse i Litvinenkos navn på 500.000 dollar. Formål: Å søke erstatning for ofrene etter poloniumforgiftning og straff for de ansvarlige i Litvinenko-saken.

Storpolitikken

Utviklingen i Litvinenko-saken er blitt holdt frem som et eksempel på tendensene til nedfrysing av forbindelsene øst-vest.

At vi her har å gjøre med et forsøk fra russisk side på å demonstrere at landet ikke lenger er en fallert supermakt, men er i ferd med å bli en økonomisk gigant med supermaktambisjoner. Denne saken bidrar innenrikspolitisk til å vise at landet har et lederskap som ikke lar seg pille på nesen.

Med utvisninger og gjenutvisninger har både den britiske og russiske regjeringen henfalt til et kaldkrigsdiplomati som hører fortiden til. Den russiske oppsigelsen av CFEavtalen faller inn i samme kategori.

At det er Storbritannia som er blitt «skyteskiven» kan ha sammenheng med at britene har gitt fristed til fiender av den russiske staten - Berezovsky m.fl. - og at tiden er inne til å statuere et eksempel.

FORGIFTET: Alexander Litvinenko gjorde på dødsleiet Russlands president direkte ansvarlig for giftattentatet. FOTO: REUTERS
HO
NÆR KONTAKT: Boris Berezovsky, russisk mangemilliardær i eksil, hadde nær kontakt med Litvinenko som hevdet at han hadde fått ordre om å ta livet av mangemilliardæren. FOTO: SIMON LEIGH, CAMERA PRESS
Simon Leigh