FRANK M. ROSSAVIK

Vedtaket i parlamentet i Ankara 1. mars i fjor kom som sjokk, ikke minst på USA som bestandig har kunnet regne med Tyrkia som nær alliert.

Det kom også brått på statsminister Recep Tayyip Erdogan som slett ikke hadde tenkt å legge seg ut med sin nære venn, George W. Bush.

Men Erdogan hadde ikke kontroll på sine egne. En gruppe parlamentarikere i hans eget AKP — Rettferds- og utviklingspartiet - brøt med regjeringen. Sammen med opposisjonen til venstre stemte de ned forslaget om å la USA bruke tyrkiske baser for angrepene på Saddam Husseins Irak.

En av oppviglerne i AKP var Ahmed Faruk Ünsal.

— Vi tror på demokrati, samarbeid og internasjonale lover. USA opptrådte som en føydalherre overfor verdenssamfunnet. Det kunne vi bare ikke akseptere, sier Ünsal til Bergens Tidende.

-- Bare Allah har rett til å samle all makt i sine hender. Vi mennesker må samarbeide og finne løsninger uten bruk av vold, forklarer Ünsal.

Mest islamistisk

Professor i politikk ved Bilkent-universitetet, Ali Tekin, har en tilleggsforklaring på AKPs splittelse.

— Denne fløyen er også den mest islamistiske i partiet. Hovedgrunnen til at de stemte mot forslaget, var at de ikke kunne forklare sine velgere hvorfor USA skulle angripe muslimske trosbrødre i Irak på et så tynt grunnlag, sier Tekin.

Tekin gjør oppmerksom på at han har en fortid som politiker i et sentrum- venstreparti, i opposisjon til AKP.

Sårene leget

Siden hendelsene i fjor, har Tyrkias regjering gjort sitt for å reparere forholdet til USA, og Ahmet Faruk Ünsal tror nå at sårene har leget. Han tror ikke at Tyrkia vil havne i sterkere opposisjon til USA nå som landet trolig får et enda nærmere forhold til EU.

— EU og USA fikk et dårlig forhold under Irak-konflikten, men alle satser på samarbeide nå. Å ta Tyrkia inn som medlem er EUs store sjanse til å spille en viktig rolle i Midtøsten, men det kan ikke skje i konflikt med USA, sier Ünsal.

Her er Ali Tekin uenig:

— EU og USA har vidt forskjellige måter å nærme seg internasjonale konflikter på. EU har lenge ønsket å spille en sentral rolle i Midtøsten. USA ønsker ikke sin dominerende posisjon utfordret. Her er det en klar fare for at Tyrkia kan komme i skvis mellom gamle og nye allierte, sier professoren.

10-15 år frem

Selv om fullt tyrkisk medlemskap i EU nok er 10-15 år unna, vil et grønt lys for å starte forhandlinger nå i høst bringe Tyrkia inn i et enda nærmere samarbeid med EU - også om utenrikspolitikk. Tyrkia grenser blant annet til Iran, Irak og Syria.

— Har Tyrkia egne, strategiske interesser landet kan komme til å prøve å forsere med USA i ryggen?

— En vellykket integrering i EU kan gjøre Tyrkia til et forbilde for demokratisering i den muslimske verden og også øke landets regionale innflytelse gjennom «soft power». Men jeg tror ikke Tyrkia nå har noen offensive, maktpolitiske forehavender, sier Ali Tekin.

Han nevner ett mulig unntak: Hvis det oppstår en selvstendig kurdisk stat i Nord-Irak.

— Noe slikt vil føles som en trussel, med tanke på tiltrekningskraften for Tyrkias store kurdiske befolkning, sier Tekin.

I det tyrkiske Kurdistans hovedstad Diyarbakir spilles denne problemstillingen dog ned. Byen regnes som alle kurderes uoffisielle hovedstad, og ordfører Osman Baydemir er deres fremste leder. I hans reisefravær møter vi varaordfører Yusuf Akgün.

— Vi vil respektere Tyrkias territorielle integritet. En kurdisk stat er ikke lenger noe politisk mål, bare en fjern drøm. Men et EU-medlemskap vil kunne gjøre oss til en modell for kurdere i andre land og øke det regionale samarbeidet oss imellom, sier Akgün.

Som for å understreke lojaliteten, er skrivebordet hans plassert foran et stort portrett av Kemal Atatürk, den tyrkiske statens grunnlegger.

VI KUNNE IKKE akseptere at USA oppførte seg som verdens føydalherre. Men konflikten er ikke varig, sier Ahmed Faruk Ünsal.<p/>FOTO: GORM K. GAARE
TYRKIA KAN KOMME i skvis mellom EUs og USAs ambisjoner i Midtøsten, mener Ali Tekin.<p/>FOTO: GORM K. GAARE