1. desember 1997 ble Melissa Jenkins (18) skutt på skolen. Men tross rekken av blodige skolemassakrer i USA, tør ikke politikerne røre ved amerikanernes rett til å ha våpen i kommodeskuffen. Temaet er ikke-eksisterende i valgkampen.

Valget i USA JENS CHR. HANSENOLE SØNNICHSENOLE LIND (foto) Paducah, Kentucky.

Sekunder etter siste ord i morgenbønnen i aulaen i Heath High School, Paducah, fylles luften av en rekke skudd fra en 22 kaliber Ruger halvautomatisk pistol. Alt blir kaos av sårede og flyktende elever. Men den lille, spinkle Michael Carneal (bildet) gjør seg klar til ufortrødent å fortsette sin massakre. Da han har tømt magasinet i pistolen, legger han rolig våpenet på gulvet og griper etter en rifle for å fortsette sin dødbringende og uforståelige gjerning. Heldigvis blir han overmannet. Men de få minuttene med vill skyting 1. desember 1997 er mer enn nok til å sette hverdagen på hodet for det lille bysamfunnet i Paducah ved Ohio-elven i Kentucky. Michael Carneal — 14 år den gangen - sønn av en av byens mest suksessfulle advokater, drepte tre jenter og såret ytterligere fem. Uten annen grunn enn ønsket om mer oppmerksomhet fra de andre elevene. «Trodde det var en vits» En av dem var den da 15-årige Melissa Jenkins, blant familie og venner bare kalt Missy. Hun ble truffet i venstre side av brystet av et skudd som gikk gjennom kroppen og ødela nervene i ryggraden. Hun ble lammet fra brystet og ned for resten av livet. - Det merkelige var at jeg først ikke merket noen ting. Jeg visste ikke hva som skjedde, og jeg så slett ikke at det var Michael som skjøt. Jeg så verken ham eller våpnene og trodde først at det var en dårlig vits da de andre falt om på gulvet, forteller Missy nå tre år etter. Skoleskytingen i Paducah ble det som for alvor vekket den hvite middelklassen i USA og politikerne i Washington, selv om håndvåpen hver dag koster mellom 80 og 90 barn livet. Én ting var at de kriminelle skjøt på hverandre, at lovlydige borgere forsvarte seg med våpen mot innbruddstyver, at etniske grupper bekjempet hverandre med våpen, og at politibetjenter ble skutt ned på jobben. Men at døden og volden kom så brutalt nær, i et så stille, fredfylt og gudfryktig samfunn som middelklassen i Paducah, var uforståelig. Strøm av erstatningssaker Det har senere vært andre like fryktelige massakrer, hvor ellers stille og rolige barn og tenåringer har gått amok med arsenaler av våpen og ammunisjon. Og det har skapt et svært følelsesladet og uforsonlig skille mellom våpenmotstandere og våpentilhengere. I kjølvannet av tragediene strømmer det på med erstatningssaker mot våpenindustrien, og flere av de gamle håndvåpenfabrikkene er i ferd med å legge ned av samme grunn. Smith & Wesson og Colt i Gun Valley i New England sparker i disse dager stadig medarbeidere for å holde konkursen unna. Men i stedet dukker bare nye og langt mindre sikre våpenfabrikker opp i California, som oversvømmer store deler av USA med håndvåpen. Typisk med "Saturday night specials", som både er ekstremt billige og lette å få fatt i. Gore tør ikke 60 prosent av amerikanske skolebarn frykter i dag våpenvold mer enn noe annet i skolene, og mange foreldre er engstelige for å sende barna sine av gårde. Men hittil har politikerne i Washington ikke kunne bli enige om en strammere våpenlovgivning. Noe overraskende er våpendebatten derfor stort sett heller ikke-eksisterende i den pågående presidentvalgkampen. Republikaneren George W. Bush er en svoren tilhenger av amerikanernes rett til å bære våpen og blir støttet av den politisk meget sterke National Riffle Association (NRA) og dens tre millioner innflytelsesrike medlemmer. Det har lykkes for NRA med massiv markedsføring til flere hundre millioner kroner å presentere Al Gore som mannen som vil ta våpnene fra amerikanerne ved å angripe den hellige «Second Amendment» i amerikanernes grunnlov. Selv om visepresident Al Gore har støttet en strammere våpenlovgivning og saksanlegg mot industrien, holder han derfor særdeles lav profil. Vel vitende om at en direkte konfrontasjon med NRA nå like før valget kan vippe pendelen til Bush'''''''' fordel. Mange stemmer nemlig på Bush kun av frykt for at Al Gore vil fjerne amerikanernes rett til å ha våpen liggende og bruke dem i selvforsvar. Et markant flertall i USA er tross tragedier som den i Paducah stadig for retten til å ha våpen i private hjem. «Hater ham ikke» Verken Melissa Jenkins eller faren Williams Jenkins er tilhengere av et absolutt våpenforbud. - Men jeg kunne ønske at disse våpnene ble oppbevart noe sikrere, og på en måte så de er helt utenfor barns og unges rekkevidde, sier Williams Jenkins. Lokalsamfunnet har etter skytingen samlet inn penger slik at Melissa kan gå på college og leve et så naturlig liv som mulig. Det er stilt en bil til rådighet av den lokale bilforhandleren, og lokale byggefirmaer har kostnadsfritt bygget på rekkehuset i Eva Drive og innredet hjemmet så den funksjonshemmede tenåringen kan komme rundt. - Jeg hater ikke Michael Carneal. Hat kan jeg ikke bruke til noe. Jeg fikk muligheten til å stå ansikt til ansikt med ham og konfrontere ham med hva han hadde gjort. Jeg fortalte ham at jeg tilgav ham. Ikke for hans skyld, men for min egen skyld. Senere både ringte han til meg og sendte meg brev fra ungdomsfengslet, men det var mest for hans egen skyld, så dem svarte jeg ikke på, forteller den sterkt troende Melissa Jenkins og legger ikke skjul på at hun er overbevist om at Gud har hatt en mening med at hun skulle være en del av tragedien i Paducah. Jobber ikke for forbud Hun er de siste tre årene brukt av våpenmotstanderne i atskillige sammenhenger og har talt mot vold til demokratenes konvent i Los Angeles og ved et seminar for president Clinton. Nettopp hennes historie og skjebne er også utarbeidet som et manuskript til en spillefilm med tittelen "Prayer Circle", som ventes på kinoene neste år. Michael Carneal fikk en dom på 25 års fengsel og har fra nå mulighet til å bli prøveløslatt. - Men jeg håper aldri han kommer ut i samfunnet igjen. Det har han ikke fortjent, sier Melissa Jenkins Den sterkeste antivåpengruppen i USA er Handgun Control. Gruppens mål er ikke forby de 250 millioner håndvåpen som finnes i kommodeskuffene i de amerikanske hjem. Bare å gjøre det sikrere å omgås våpen. Det er allerede innført krav om en slags sikkerhetslås på våpnene, men gruppene greier ikke få gjennomslag for et forslag om at våpenkjøperne skal registreres og først får det kjøpte våpenet utlevert etter en tre dagers sikkerhetssjekk. Jyllands-Posten/Bergens Tidende