— Jeg må få satt den i stand igjen. Slik at vi kan kaste ut politikerne en gang til.

Ljubisav Dokic (65) sparker i grusen på en anleggsplass noen kilometer utenfor Beograd sentrum. Maskinen som gjorde ham berømt står elendig og forlatt i en dam av søle. Det gror mose på motorkassen, lasteskuffen er rød av rust. Bare kulehullene i frontruten har tålt de nesten åtte årene uten forfall.

5. oktober 2000 knuste Ljubisav Dokic - eller Dzo, som han helst vil bli kalt - seg vei inn i parlamentet i Beograd. Hundretusenvis var samlet for å protestere mot Slobodan Milosevic' valgfusk. Da de første stormet bygningen, brukte Dzo hjullasteren til å knuse vinduer og løfte demonstrantene inn.

Etterpå kjørte han rett inn gjennom hovedinngangen på fjernsynshuset med hevet lasteskuffe. Politiet skjøt med skarpt, flere kuler gikk rett gjennom frontruten.

— Det var skjebnen, sier Dzo om hvorfor han ikke ble truffet.

Bak ham fulgte demonstrantene. Milosevic' styrker ga opp både parlamentet og fjernsynshuset. Dagen etter innså presidenten at slaget var tapt. Bulldoserrevolusjonen var et faktum.

Arbeidsledige og fattige

I morgen er det overhengende fare for at nasjonalistene igjen inntar presidentstolen i Serbia.

President Boris Tadic, en av lederne i demokratenes kamp mot Slobodan Milosevic, ligger nesten helt likt med Tomislav Nikolic, en av Milosevic' gamle ministere.

Mye har handlet om Kosovo i valgkampen. Nasjonalistene beskylder president Tadic for ikke å stå hardt nok på for å beholde provinsen, som om kort tid vil erklæ­re seg selvstendig.

Men det er også mye annet som har gått dårlig i de snart åtte årene demokratene i Serbia har hatt makten:

  • Arbeidsledigheten er på over 25 prosent.
  • En høy økonomisk vekst på over syv prosent har ikke slått ut i flere jobber eller høyere lønner for folk flest.
  • Prisnivået er høyt. Mat er dyrere i Serbia enn i Tyskland.
  • Levestandarden er i snitt lavere nå enn før revolusjonen.

Utnytter misnøyen

Troen på politikerne er minimal. Bare åtte prosent har tillit til parlamentet, viser meningsmå­lingene.

— Vi ødela Milosevic' regime. Men systemet er det samme, sier Ljubisav Dokic, som mener politikerne er korrupte.

Han ble med på demonstrasjonene for åtte år siden fordi regimet hadde tatt fra ham et grustak han tjente gode penger på. Men maktskiftet hjalp ikke, gruven var tapt. I syv år var han arbeidsledig, først i fjor fikk han seg en liten jobb i kommunen.

Det er ingen tegn til fattigdom i den lille leiligheten han har, men han sier han har levd på lån og oppsparte midler.

- Vi skal ha to åpne dø­rer

Det er blant tapere som Dzo at nasjonalisten Tomislav Nikolic henter mange av velgerne.

Da Nikolic avsluttet valgkampen foran 15.000 jublende tilhengere i en idrettshall i Beograd onsdag, var den nasjonalistiske retorikken bare en del av budskapet. Like mye hamret han løs mot korrupsjon, privatisering, kriminalitet og fattigdom. T-skjortene med krigsforbryterne Radovan Karadzic og Ratko Mladic, som har vært populæ­re blant nasjonalistene, var ikke å se, verken på scenen eller blant publikum.

Men det ble lest opp et brev fra partiets leder, Vojislav Seselj, skrevet fra cellen i Haag. Der sitter han på sjette året, tiltalt for krigsforbrytelser. Jubelen var stor.

Mens president Tadic står hardt på at bare han kan få Serbia inn i EU, kom Nikolic rett fra Moskva til valgkampavslutningen. Han priset Russland - som støtter Serbia i kampen om Kosovo.

— Jeg vil at huset vårt skal ha to åpne dø­rer: En mot øst og en mot vest. Jeg vil bare be EU om en ting: Hold fingrene unna Kosovo, sa Nikolic.

- Kosovo uansett tapt

Representanter for alle Serbias etniske og religiøse minoriteter - ungarere, slovaker, muslimer, roma og flere til - var på scenen for å gi sin støtte, før Grand Prix-vinner Marija Serifovic avsluttet, til øredø­vende jubel og med tusenvis av ballonger fra taket.

Ryktene sier at et stort amerikansk PR-byrå står bak Nikolic' kampanje, og at det er de som har dempet nasjonalistprofilen.

EUs åpenlyse forsøk på å styrke president Tadic i innspurten ser ikke ut til å ha vært vellykket. Planen om å signere en lenge planlagt samarbeidsavtale strandet på motstand fra Nederland, som står hardt på at Serbia må fakke og utlevere krigsforbryteren Mladic først.

Lovnaden om en politisk avtale i stedet ble oppfattet som et åpenbart forsøk på å blande seg inn i Serbias valgkamp, noe mange ikke liker.

Hjullasterkrigeren Ljubisav Dokic gir likevel stemmen sin til president Boris Tadic i morgen. Kosovo er tapt uansett, mener han. Og russerne er han skeptisk til:

— Tenk på hvor mange år vi strevet med å komme oss unna dem under Tito.

Den ramponerte hjullasteren skulle han ønske EU ville kjø­pe, som et klenodium. De har ikke vist interesse ennå.

— Men aller helst vil jeg sette den i stand igjen selv. Det kan bli bruk for den, sier 65-åringen og lukker omhyggelig dø­ren til fø­rerhuset

TUNGT SKYTS: ¿Systemeter det samme som den gangen, sier Ljubisav Dokic(65) om politikerne.Hvordanhan unngikkkulenesom smalt gjennomfrontrutenhans underrevolusjoneni oktober2000, er vanskeligå forstå.
GORM K. GAARE / EUP- IMAGES
BRED AP­PELL: Tomislav Nikolicbruktevel så mye tid på å snakkeom korrupsjonogkriminalitetog fattigdomda han avsluttetvalgkampentorsdag.
GORM K. GAARE / EUP- IMAGES
REVOLUSJONSDAGENE: Ljubisav Dokic kjører hjullasteren gjennom Beograds gater irevolusjonsdagene for åtte år siden.