TORGEIR NORLING

Med en mann under seg lå Azu Haru i seks timer med ansiktet ned mot gulvet i militærlastebilen. Hendene var bundet bak på ryggen. Han kunne ikke røre seg, fordi fire andre menn var stablet over han. Presset og smertene var ubeskrivelige. Men bønnene om hjelp gjorde bare alt verre. De fire soldatene som voktet over dem i militærlastebilen viste ingen nåde.

— De ba oss holde kjeft, tråkket på de øverste av oss og slo med geværkolbene, sier han.

Hørte at de døde

Azu Haru er en av vel 1300 muslimer som mandag ble arrestert etter en demonstrasjon i det sørlige Thailand. Etter seks dager i varetekt ble han sammen med 1172 andre lørdag sluppet fri. I busser ble de løslatte demonstrantene fraktet til et forsamlingshus i byen Narathiwat. Tårene rant, og mange brøt fullstendig sammen da de endelig møtte igjen sine familier og venner.

Men ikke alle kom tilbake. Azu Haru forteller at 12 av vel 60 personer han var stuet sammen med i lastebilen døde underveis. Selv hadde han ikke krefter igjen ved ankomst.

— Det bare så vidt jeg klarte å puste, jeg måtte støttes ut, sier han.

Vi hører de samme grusomme historiene igjen og igjen.

22 år gamle Azman Romae arbeidet som maler like ved politistasjonen der demonstrasjonen fant sted. Han forteller at hele området ble sperret av. Han hadde ingen muligheter til å komme seg unna.

— Så begynte politiet å skyte, alt ble fullstendig kaos, sier han.

Azman ble arrestert, og ble liggende nederst under den seks timer lange transporten. Over seg hadde han fem personer. Han har problemer med å beskrive marerittet han opplevde.

— Jeg har aldri følt tilsvarende smerte, jeg trodde ikke at jeg kom til å overleve, alt jeg kunne gjøre var å be, sier han.

Skulderen hans ble ødelagt under transporten, en kraftig hevelse over høyre kinn vitner om ytterligere mishandling.

Noen klarte seg bedre enn andre. 25 år gamle Yee var stablet på toppen av fire andre personer. Han forteller at folk som lå under hvisket til han, og ba han flytte seg litt for å gjøre presset mindre. Senere hørte han folk puste ut for siste gang. Så ble alt stille.

— Det var en helt spesiell lyd. Jeg kunne høre at de døde. Soldatene visste at det skjedde. Vi ba om hjelp. Vi fortalte at folk var døende, men soldatene tråkket på oss og slo. De sa at de ikke brydde seg.

Mange savnet

85 personer er bekreftet døde etter demonstrasjonen, 79 av dem ble kvalt eller presset til døde under fangetransporten. 131 personer holdes fortsatt i varetekt.

I tillegg møter vi flere og flere som hevder at nære slektninger og venner sporløst har forsvunnet. 30 år gamle Na forteller at hun siden mandag fortvilet har prøvd å spore opp vennen Alraham Mawing.

— Navnet hans er ikke på noen av listene. Foreldrene hans så over alle de døde, men han var ikke der heller, sier hun.

Na hadde et lite håp om at Alraham likevel ville være blant de løslatte, men kunne ikke finne han.

— Veldig mange er fortsatt savnet, sier hun.

Hun snakker med lav stemme og er tydelig redd. Soldatene og det store politioppbudet skremmer henne.

— Jeg vet ikke hva jeg kan si lenger, jeg vet ikke hvem som er spioner eller hvem jeg kan stole på.

- Stoppet for å spise

Azu Haru forteller at han ble behandlet bedre så snart de var fremme ved militærleiren. Men minnene om de redselsfulle timene kommer likevel til å sitte lenge.

Han fnyser av myndighetenes argument om at de ikke hadde tid nok til å skaffe flere lastebiler. Han husker blant annet at de stanset flere ganger underveis.

— Jeg tror soldatene stoppet for å spise, sier han.